Om det skjønne i «Natt» av Harald Sohlberg
Konferanse 2020, Kunsthistorisk kritikk, Tekstserier, Anna Kvitka 17.11.2020
Mange mener at kunstverkene til Harald Oskar Sohlberg er skjønne, og det mener jeg også selv. Maleriet Natt: Røros kirke er et av mesterverkene til Sohlberg, og er en del av samlingen til Trondheim kunstmuseum. Maleriet har store dimensjoner, 114 x 135 cm, og er malt med olje på lerret i 1904. Jeg skal forklare hvorfor dette maleriet er skjønt, men først må vi finne ut av hva skjønnhet egentlig er.
§1 Om smaksdommen og det skjønne
For det første må vi forstå at en smaksdom alltid er estetisk. Velbehaget vi kan forbinde med en gjenstand kalles interesse. Jeg trenger ikke ha interesse for et objekt for å kunne si at det er skjønt, men jeg må likevel ta en selvstendig vurdering av objektet. Det skjønne skiller seg således fra det behagelige, som kun beror på fornemmelsen, som ofte fremkaller begjær.
For å bedømme om Sohlberg sin kunst er skjønn, kan vi ta hans verk Natt: Røros kirke som et eksempel. Dette er et verk jeg ikke kan bedømme ut fra mine interesser. Eksempelvis har jeg ingen interesse for kirkearkitektur eller Røros, men allikevel synes jeg at verket er skjønt. Kunstverket har heller ingen opplysende funksjon – det gir meg ingen informasjon om Røros, siden maleriet har liten geografisk likhet med virkeligheten (dette kommer jeg tilbake til). Gjennom min bedømmelse av verket og et fullstendig interesseløst velbehag kommer jeg fram til at dette kunstverket er skjønt.
§2 Skjønn kunst er geniets kunst
For å kunne bedømme om kunsten er skjønn må vi også forstå hvorvidt kunstneren selv er et geni: Skjønn kunst må nødvendigvis betraktes som geniets kunst. Genialitet er et talent eller en naturbegavelse, forstått som kunstnerens medfødte produktive evne. Talentet tilhører naturen, og derfor kan vi si at genialitet er ingenium, medfødt. Genialitet er ikke noe man kan sette bestemte regler for, følgelig må originalitet være geniets første egenskap. Geniets produkter må også fungere som mønstre, dvs. være eksemplariske. Samtidig kan ikke geniet selv beskrive eller vitenskapelig påvise hvordan han frembringer sitt produkt (geniet er jo alltid en mann), siden hans genialitet er en naturgave og det er naturen selv som setter reglene.
Som jeg har nevnt tidligere så må geniets kunst være eksemplarisk, og dermed skal den ikke være frembrakt ved etterligning. Siden læring ikke er noe annet enn etterligning, er altså den største lærenemhet som sådan ikke det samme som genialitet. Dette ser vi i kunsten til Sohlberg, som var elev hos kunstnerne Sven Jørgensen og Kristian Zahrtmann, uten at kunsten ligner av den grunn. Både Jørgensen og Zahrtmann var kjent for sine naturalistiske talenter – verkene virker nesten som vinduer til parallelle univers. Sohlbergs malestil, derimot, besto ikke av rene etterligninger av naturen. Han var mer opptatt av følelsen av det han så, og prøvde å finne ut hvordan man kunne avbilde dette ved hjelp av tegning og farge. Derfor kan det sies at Sohlberg var et geni.
§3 Om smaken
For å bedømme skjønne objekter kreves det smak, men for frembringelsen av skjønne objekter kreves det genialitet. Det er også viktig å skille mellom to typer skjønnhet: Det naturskjønne og det kunstskjønne. Der hvor det naturskjønne er knyttet til et naturelement som for eksempel et fjell, blir det kunstskjønne knyttet til forestillingen om det skjønne, dvs. en avbildning av et objekt eller et landskap, og ikke selve objektet eller landskapet. I maleriet Natt: Røros kirke ser vi for eksempel en avbildning av kirken og ikke selve kirka som finnes i Røros.
Motivet av verket Natt: Røros kirke finnes i flere eksemplarer. Sohlberg har, ved hjelp av sin smak og ikke bare inspirasjon eller etterligning, skapt et kunstverk; det er en langsom prosess hvor han prøver å tilfredsstille sine smaker og tanker. Smaken er geniets disiplin: Den gir råd om hvor, og hvor langt, geniet skal strekke seg for å forbli formålstjenlig. Smaken gir orden og klarhet i tankene og gjør ideer i stand til å bli allment akseptert.
§4 Om estetiske ideer
Det er også viktig å nevne noen ord om estetiske ideer, siden evnen til å produsere estetiske ideer er et talent. Men først må vi starte med definisjonen av en estetisk idé: Nemlig en forestilling som stammer fra innbilningskraften, hvor mye tenking foregår uten gitte begreper. Dette innebærer at det ikke finnes noe språk som kan gripe den fullt ut og gjøre den forståelig. Når vi oppfatter noe rundt oss, fra naturen, kan dette bearbeides til noe ganske annet, til noe som overgår naturen – nettopp dette blir kalt for ideer.
Vår innbilningskraft er skapende, den setter evnen til å forme intellektuelle ideer i bevegelse. Eksempler på slike skapelser er estetiske attributter: Det er formene som ikke selv fremstiller et gitt begrep, men bare uttrykker dem. Disse forestillingene er noe mer enn det man kan uttrykke gjennom et bestemt begrep: De gir en estetisk idé som nå tjener fornuftsideen, og således skaper de liv i sinnet ved å åpne for en utsikt over et uoverskuelig felt av relaterte forestillinger. Maleriet Natt: Røros kirke gir for eksempel uttrykk for en sterk religiøs naturfølelse. For å oppnå dette, avbilder kunstneren kirken annerledes enn den er i virkeligheten. Kirkebygget, som er plassert midt i maleriet, strekker seg opp mot himmelen og står som en mektig påminnelse om Guds eksistens. Det eneste andre objektet som også reiser seg mot himmelen, er smeltehyttens høye pipe. Dette kan tolkes som en kontrast mellom det jordiske og det religiøse: «smeltehyttens tårn kan sees som et svovelspyende monument over hva menneskene innånder, i motsetning til kirketårnets åndelige budskap». Selv om den estetiske ideen er en forestilling uten noe bestemt begrep, kan mottakeren som observerer et verk bruke sine egne begreper og på den måten gi kunsten ånd, slik vi nettopp har gjort med Sohlbergs Natt: Røros kirke.
§5 Oppsummering
For å avgjøre om verkene til Sohlberg er skjønne, er det viktig å se på noen essensielle karakteristikker ved det skjønne: Innbilningskraft, forstand, ånd og smak. For det første utgjør smak en evne til å bedømme et objekt eller en forestillingsmåte gjennom et fullstendig interesseløst velbehag eller mishag. Gjenstanden for et slikt velbehag kan kalles skjønn. For det andre er skjønn kunst geniets kunst. Gjennom geniet foreskriver naturen kunstens regler, og dette bare i den grad kunsten skal være skjønn. For det tredje; geniet må ha smak. Kunstneren skaper ved hjelp av sin smak et fullkomment kunstverk. Og sist, men ikke minst: Estetiske ideer er en forestilling uten noe bestemt begrep, hvor mottakeren kan bruke sine egne begreper – og slik gi kunsten ånd.
Alle disse kjennetegnene finner vi hos Harald Sohlberg, og det kan derfor konkluderes med at kunstverket «Natt» er et skjønt kunstverk.
– Immanuel Kant i Trondheim, 2020
