Et kulturbudsjett i bevegelse

Der rådmannens budsjett som ble lagt fram i september ikke inneholdt økninger til kulturfeltet overhodet, holder sentrum-venstrepartiene i sitt budsjettforslag for 2019 døra på gløtt for det visuelle kunstfeltet. Særlig positivt er det at opposisjonspartiene Rødt og SV har lyttet til omtrent alle forslagene om å styrke kunstnerøkonomien i sitt budsjett.

Av de «seks tiltak for en bedre kunstpolitikk» som ble foreslått på dialogmøtet med politikerne om Morgendagens kunstpolitikk (23.04.18), har sentrum-venstrepartiene (som utgjør det politiske flertallet) tatt til seg innspillet om å etablere en helt ny støtteordning for kunstnere som arbeider med utstillinger, og rådmannen bes om å forberede en sak på dette. Det er en helt grei begynnelse.

Vi skal videre merke oss at opposisjonspartiene Rødt og SV går all in og har valgt å innlemme nesten alle forslagene våre om å styrke det frie feltet: “Etablering av en ny støtteordning for arrangører og utstillere, og øke tilskuddspotten til profesjonelle aktører”. Disse to partiene har i tillegg tatt med forslaget om å øke antall arbeidsstipender, men her med ordlyden “etablererstipend” og dermed altså forbeholdt kunstnere i etableringsfasen.

Vi ser dermed allerede nå at arbeidet med å skape en politisk bevissthet om det frie feltets rolle og betydning for hele kulturfeltet, finner gjenklang. Det visuelle kunstfeltet vil derimot ikke merke særlig til forslaget fra flertallspartiene om en økning på ca. 5 millioner kroner for kultur allerede i 2019. Her har sannsynligvis KrF vært den sterkeste forhandlingspartner i flertallsalliansen, for hele 3 millioner kroner av de friske midlene de foreslår til kulturbudsjettet avsettes til Kirken, tros- og livssynssamfunn. Videre skal 600 000 kroner settes av til kultur i form av integreringsarbeid. Likevel tar vi altså med oss at budsjettet til sentrum-venstrepartiene inneholder opptil flere viktige verbale føringer som berører både kunstnerøkonomien og det visuelle kunstfeltet.

Ber rådmannen legge fram sak om ny støtteordning

Sentrum-venstrepartiene opplyser i sitt budsjettforslag at de er positive til det å etablere en helt ny støtteordning slik at kunstnere kan oppnå betaling i form av utstillingshonorar og utstillingsvederlag samt dekning av produksjonskostnader i sitt arbeid med utstillinger. De ber rådmannen om å legge fram en sak til politisk behandling: «(…)for å beskrive hvordan en form for utstillingsstøtte kunne vært organisert i Trondheim kommune med et mål om en utstillingsstøtte som koster lite å administrere slik at det blir mest mulig igjen til kunstnerne. Det vil være hensiktsmessig å se på forslagene som ligger i kampanjen (den nasjonale Utstillingsavtalen, journ. anm) og resultatene fra pilotforsøket i 12 statlig støttede utstillingssteder.»

Med dette grepet signaliseres det at Trondheim kommune ønsker å se på – eller i det minste bidra til  å motvirke – de strukturer som opprettholder den økonomiske skjevheten og de usikre arbeidsvilkårene frilansarbeidende kunstnere har i dag. Siden det ikke settes av midler til dette arbeidet fra 2019, blir det viktig å følge opp saken og påse at dette skjer.

Unngå lysestaker som betaling for arbeid

I danske medier har en debatt om kunstnerøkonomien skutt fart i november, godt hjulpet av et grelt tilfelle ved det anerkjente og godt besøkte kunstmuseet ARoS. Museet – med sine over 600 000 besøkende i året – betalte, ved et kjent tilfelle, kunstnere med lysestaker(!) fra museumsbutikken. Pernille Albrethsen skriver i Weekendavisen at “kunstnerne også mærker den øgede interesse, bare ikke i pengepungen. Til gengæld arbejder de mere end nogensinde før, som en slags højt celebrerede illegale arbejdere. Med fuld eksponering.”

Hovedleverandørene til selve utstillingsprogrammet kan altså gå for lut og kaldt vann selv hos såkalt samfunnsnyttige og humanistiske institusjoner på statsstøtte. Debatten har ført til politiske reaksjoner, og krav om holdningsendringer både blant utdanningsinstitusjoner, kunstnere, institusjonsledere og det politiske nivå. Debatten har også spredd seg her til lands i diskusjoner om arbeidskårene knyttet til norske forhold. Det å innlemme en støtteordning basert på Utstillingsavtalen i denne regionen er derfor et grep i riktig retning, og den bør utarbeides i samarbeid mellom andre bevilgningshavere, som Trøndelag fylke, institusjoner og kunstnere. Nå vil både de politiske ambisjonene og de faglige innspillene som omhandler kunstnerøkonomien kunne synliggjøres i den kommende Kommunedelplanen for kunst og kultur.

Oppfordrer til samarbeid mellom byråkrater og fagfeltet

Sentrum-venstrepartiene har to andre verbale føringer som også berører fagfeltet visuell kunst. Det ene angår søknaden om europeisk kulturhovedstad 2030, hvor det legges til grunn at rådmannen blant annet må involvere aktørene i feltet i løpet av det videre søknadsarbeidet. Dessuten påpekes det at “rådmannen må eventuelt skissere et merbehov for ressurser knyttet til dette arbeidet, og holde bystyre/formannskap orientert om fremdriften.” Her får man håpe at ordlyden “merbehov for ressurser” handler om det å beregne de faktiske økonomiske kostnader knyttet til en slik satsning. Videre legges det press på kulturadministrasjonen om å få fortgang i arbeidet med en eventuell sammenslåing av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum: “Her det er viktig med et sterkt trykk på dette arbeidet.”

Da flere av byens toppolitikere tidligere i år erkjente at det er på tide å gi det profesjonelle kulturfeltet et realt løft, må vi likevel ut fra sentrum-venstrepartienes forslag til kulturbudsjett for 2019 konstatere at det fortsatt er en vei å gå. En skulle gjerne sett flere tiltak på bordet før man kan si at politikerne leverer. Men det er positivt å se initiativet om en ny støtteordning som setter foten ned mot gratisarbeid ved offentlig støttede kunstinstitusjoner. Og det er særlig gledelig å se at partiene Rødt og SV på venstresiden i sitt felles budsjett tar kulturfeltet på alvor.

Kommunebudsjettet vedtas innen utgangen av desember.