Første rapport om Museum for kunst og design, Trondheim

I slutten av februar ble første rapport om Museum for kunst og design (MKD) Trondheim behandlet hos Museene i Sør-Trøndelag. Rapporten, som er utarbeidet av Norconsult, tar utgangspunkt i Bispegata som mulig beliggenhet for det nye sammenslåtte museet, og gir grunnlag for å planlegge museets areal-, rom- og funksjonsbehov:

“En museumsutbygging i den størrelsesorden som er skissert i rapporten vil være en av de største i landet utenfor Oslo i nyere tid, og vil være svært viktig for formidling og forvaltning av noen av landets mest sentrale samlinger innenfor billedkunst, kunsthåndverk og design.” –Fra pressemelding, Museene i Sør-Trøndelag, (2. mars 2018).

Den forestående sammenslåingen av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (NKIM) og Trondheim kunstmuseum (TKM), har vært omtalt i en lengre artikkel på ArtScene Trondheim tidligere i år. Spørsmål rundt hva som vil skje med de to eksisterende museumsbygningene og deres arkitektoniske kvaliteter ble her løftet fram. Et annet aspekt er hvordan man sikrer ivaretakelse av de ulike fagenes særpreg.

Dette er noe Norske kunsthåndverkere Midt-Norge, ved Edith Lundebrekke og Brit Dyrnes, også har brakt på bane. Fagorganisasjonen er uenige i navneendringen og har lansert et forslag om å kun gjøre en organisatorisk sammenslåing, framfor å samle begge museene i et nytt felles bygg. Lundebrekke og Dyrnes mener det er en risiko for at kunsthåndverket vil måtte spille annenfiolin ved en sammenslåing. Den ferske rapporten som nå foreligger har ikke vurdert muligheten for en parallell utbygging, eller bevaring av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Munkegata.

Det nye museet for kunst og design forventes i følge rapporten å ha 40 ansatte. Det vil behøve et utstillingsareal på 6500 m2 og magasiner på i underkant av 6000 m2. Det første kostnadsestimatet, basert på bruttoarealene i volumstudiene, er stipulert til å ligge et sted mellom 800 millioner (for 15,000 m2 uten magasiner) og 1,2 milliarder  (24,000 m2 med magasiner). Da er kostnader til antikvarisk utgraving (50 – 90 mill kr), spesielle brannslukningssystemer, midlertidige lokaler for TKM under byggeprosessen samt flyttekostnader ikke medregnet. Til sammenligning viser rapporten til at Nasjonalmuseet i Oslo koster 5,8 mrd kr (54,600 m2). Byskolen Thora Storm på Kalvskinnet, som ble grunnlagt i 2010, kostet 330 mill kr (10,500 m2).

Det er ikke tatt endelig stilling til lokalisering i denne rapporten, men i tråd med styret i MiSTs – samt fylket og kommunens – anbefalinger, kretser mulighetstudien forståelig nok om nettopp Bispegata og området rundt Trondheim kunstmuseum. Dette området ligger idyllisk til i historiske Trondheim – med Nidarosdomen, Erkebispegården og parkanlegget Marinen ved Nidelva i umiddelbar nærhet. Dessuten er det kort avstand over Elgeseter bro til universitetsmiljøet på Gløshaugen og den planlagte utvidelsen NTNU Campus, hvor også det nye bygget for Kunst, Arkitektur og Musikk vil ligge. I retning nord er Trondheim kunstmuseum Bispegata kun fem minutter unna sentrum og torget:

“Nærhet til noen av nasjonens mest sentrale kulturminner vil være en berikelse for museet og en styrking av byens sentrum, men det er også store utfordringer knyttet til bygningstekniske hensyn og vernekrav.”
–Fra sammendrag “Museum for kunst og design, Trondheim. Rom- og funksjonsprogram. Mulighetsstudie Bispegata”

Et av de hensyn som må ivaretas hvis man beslutter å bygge her er forholdet til Trondhjems kunstforening og andre tomteeiere som vil bli direkte berørt av byggeplanene. Som følge av et krav fra staten, overlot Trondhjems kunstforening på slutten av 1990-tallet både kunstsamling og eget bygg i Bispegata 7 til Trondheim Kunstmuseum. Som kompensasjon overtok kunstforeningen nabobygget i Bispegata 9A. Dette bygget fungerte opprinnelig som bispebolig (fra 1853 – 1942) og betegnes forøvrig å være av svært høy antikvarisk verdi. Kunstforeningen eier også deler av parkområdet sørover langs Prinsens gate, et område hvor deler av det nye museet nå vurderes å bygges.

Trondheim kunstmuseum selv eier per i dag kun en liten stripe rundt egen bygning, hvor det ikke er plass til utbygging av større museumsarealer. I rapporten er det derfor gitt mandat til å vurdere bruken av de omliggende arealer, med hovedfokus på kunstforeningens tomt og kommunens parkanlegg like ved. I tillegg har mulighetsstudien vurdert potensialet i tomter sør for Trondheim kino, Statens hus, Trondheim katedralskole og Ytre kongsgård. Det opplyses om at grunneiere ikke er involvert på dette tidspunkt og hvis man går videre med denne lokaliseringen blir det nødvendig med en detaljregulering, dialog og samhandling med alle berørte parter.

Det å bygge i et område fullt av kulturminner skaper tekniske utfordringer og praktiske hensyn. For eksempel kan man ikke risikere å “bygge inn” Nidarosdomen, så det må være frie siktlinjer mot Vestfrontplassen fra Prinsens gate. Omgivelser og bygningsmasse i dette området er kulturminner som i høy grad er fredet, eller har sterk antikvarisk verdi. Noen av tomteforslagene vurderer derfor bygging under bakkenivå.

I Alternativ 2a satses det på en utstrakt bruk av arealer under bakken og kun en forsiktig utbygging over bakkenivå. Dette forslaget bevares siktlinjen til Vestfronten fra Prinsens gate, og det ser ut til at tilgrensende bygningsmasse og byrom som Kunstforeningens lokaler og parkområde ikke blir direkte berørt. Dermed kan lysforhold i disse omgivelsene ivaretas mest mulig. Det er god plass mellom bygningene til å bevare grøntområdene og denne nye sonen, “museumsparken”, kan potensielt bli et attraktivt treffpunkt som muliggjør at kunstinstitusjonene forsterker eller kan dra nytte av hverandres kapasiteter.

Videre tenkes det i dette forslaget et nybygg i 2 etasjer langs Prinsens gate på kommunens tomt. Et slikt nybygg forutsetter et arkitektonisk spennende uttrykk som markerer museet i bybildet, opplyses det om. For å få plass til kunstsamlingene foreslås det i samme forslag at det bygges videre under Ytre kongsgård, et område som i dag eies av staten. Ikke ulikt forslaget som følger tegningene til den “Blå diamant”, tilbygget på Trondheim kunstmuseum (Arkitekt Ola Steen 1986), videreføres her ideen om lyssjakter eller kupler over bakkenivå.

Alternativ 2a er nok det forslaget som vil medføre minst synlig inngripen i bybildet. Mens et forslag som Alternativ 1, vil være svært dominerende med sine kolossale bygningsmasser, portal mellom Prinsens gate og Vestfrontplassen og minimal bevaring av grøntområdet. Også i rapporten konkluderes det med at Alternativ 1 vil være “lite heldig for bybildet”.

Styret i Museene i Sør-Trøndelag anbefaler Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune å ta initiativ til videre utredning om lokalisering, finansiering, byggherreansvar og byggeprosjekt. Det er forespeilet at lokaliseringsspørsmålet og illustrert arealbehov fastsettes i løpet av 2018.