Kunsthallsatsning, minus satsning

Kulturkomiteen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune hadde i går (4.6.14) et møte hvor agendaen var en nærmere avklaring om hvorvidt fylket skal investere i etablering av Kunsthall Trondheim.

Møtet har vært fulgt med interesse av kunstfeltets aktører da fylkesrådmannens innstilling, kommentert i forrige uke, avviste at fylket under nåværende økonomiske situasjon kan investere i drift av kunsthall, og dermed legger opp til å trekke seg ut som deleier i den planlagte kunsthallen.

I gårsdagens pressemelding beskriver komiteen kunsthallprosjektet i Trondheim som hengede i en tynn tråd «(…)fordi fylkesrådmannen ikke innstiller på å støtte prosjektet i sitt budsjettforslag”, men at politikerne idag setter «døra på gløtt for kunsthallen”.

Kulturkomiteen fattet følgende vedtak som blir sendt til behandling i fylkestinget senere i juni: “Fylkestinget/STFK ser positivt på planene om å etablere en kunsthall i Trondheim. Administrasjonen bes gå i dialog med Interimstyret for kunsthallen og TSSK/Høstutstillingen for å se på hvordan man gjennom samarbeid/samlokalisering o.l kan bidra med driftstilskudd til Kunsthallen innenfor dagens tilskuddsrammer.” Og videre at;

“Fylkestinget beklager at ny nasjonal politikk har gitt STFK et betydelig redusert handlingsrom på kulturbudsjettet for 2014.” Avslutningsvis skrives det at: “Saken tas opp igjen til endelig behandling når framforhandlet avtale er klar og senest ifm budsjettbehandlingen for 2015.” (Min understrekning).

3 for prisen av 1

Dette vedtaket er interessant på flere måter. For det første illustrerer det hvordan man kan skape et inntrykk av at man fortsatt har intensjoner om å etablere en flunkende ny kunstinstitusjon i regionen, mens man i realiteten forsøker å komme unna med det, uten å forplikte seg til å legge en krone på bordet.

I en økonomisk presset situasjon skyver kulturpolitikerne andre institusjoner i regionen foran seg for å kunne få tre kulturaktører til prisen av en. Denne tilsynelatende “godlynte” og svakt optimistiske hestehandelen (“døra på gløtt”) med kunsthall, setter prosjektet på vent da det stiller krav om at interimstyret i kunsthallen – i dialog med administrasjonen i fylket – skal “framforhandle en avtale” hvor det inngåes et “samarbeid” og “samlokalisering o.l” tiltak med andre institusjoner i regionen. I dette spesifikke tilfellet, er altså aktørene/institusjonene det er tale om kunstnerstyrte Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK), samt landsdelsutstillingen Trøndelagsutstillingen (som også administreres av TSSK).

Dette forbeholdet lyder på ingen måte som en kulturpolitisk satsning, men snarere som både ansvarsfraskrivelse og en direkte trenering av saken til man får det slik man ønsker (jfr. vedtaket). Her forsøkes det å videreføre fylkesrådmannens innstilling, hvor krav om vandreutstillinger og formelle samarbeid med andre institusjoner i regionen forventes å legges til kunsthallens mandat. Det er grunn til å stille spørsmål ved om kulturpolitikerne er klare over at man ved å kreve samarbeid med en landsdelsutstilling som Trøndelagsutstillingen, faktisk (politisk) går direkte inn i utstillingsprogrammet til både den framtidige kunsthallen og de andre nevnte aktører.

Dette er dessuten tilleggskrav som i realiteten vil kunne gi den framtidige kunsthallen både administrative og organisasjonsmessige utfordringer (som like så godt kan føre til økonomiske tap, som gevinst, i det lange løp). Videre er det viktig å understreke at kravene går på tvers av hva interimstyret (og deleiere i kunsthallen som Trondheim kommune) allerede har avklart om kunsthallens mandat.

Til de økonomiske forhold er sakens kjerne at “ny nasjonal politikk” hvor regionale utviklingsmidler er redusert, kan påvirke, men det er diskuterbart om dette nødvendigvis er hovedårsak til fylkets omprioriteringer i saken om kunsthall, og som alene skal ha “forårsaket det betydelig reduserte handlingsrommet for kulturbudsjettet 2014”. Regionale utviklingsmidler er forbeholdt midlertidige satsninger og vil for årene framover uansett ikke være poster som fylket kan bruke av for å drifte en kunsthall. I perioden hvor etablering av kunsthall diskuteres er det samtidig slik at fylket har brukt opp midler i Disposisjonsfondet de forvalter hvis hensikt er å kunne tåle svingninger i økonomien. Dette fondet er pr i dag på minus 14 millioner kroner (der det tidligere har vært på flere 100 mill kr), samt at fylket har et økonomisk ansvar for å dekke 90 millioner av ett underskudd på i alt 108 millioner kroner i kollektivselskapet AtB.

Kulturpolitikerne i fylkets vedtak samsvarer på ingen måte med ambisjonene som ligger i å faktisk etablere kunsthall Trondheim, en institusjon som forventes å føre et internasjonalt ambisiøst program. Dette åpenlyse forsøket på å innføre “flerbrukshallfunksjon” og fronte regionale vandreutstillinger lyder foreløpig kun som en virkelig dårlig nødløsning med regionalt nedslagsfelt som bivirkning. Og med den økonomiske situasjonen tatt i betraktning kan det se ut til at kunsthallprosjektet bør lete andre steder enn hos fylkeskommunen for å finne støttespillere som både innser og tar ansvar for den verdiskaping som forsøkes etableres med Kunsthall Trondheim.