En eremitt i mørket

Håkon Sandmo Karlsen har inntatt kjelleren på Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K) med fotografier av sine nattlige vandringer. Nattlige Betraktninger er en stemningsfull utstilling som fortoner seg som et brått møte med mørket. 

I det første utstillingsrommet henger det 13 fotografier i svart-hvitt. Opphengningen er enkel, her er det ingen veggtekster eller bilderammer. Fotografiene er hengt opp på svartmalte vegger, bare supplert av et svakt lys fra lamper i taket. Mange av motivene viser skoglandskap, som tomme skogsstier, trær og langstrakte landskap hvor månelyset reflekteres i en innsjø. Når Karlsen går tur nattestid med kameraet sitt, har han på seg hodelykt. Derfor blir forgrunnen på motivene kraftig opplyst.

Flere verk viser loddrette trestammer som fremstår overeksponert, nærmest blendende, mens bakgrunnen er svart. Denne kontrasten gjør det vanskelig å se om det gjemmer seg noe liv mellom trærne, men skogen virker øde. Et gjennomgående trekk i verkene er oppbygningen av landskapet med en horisontal forgrunn, hvor fotografen har stått foran et svart vann, en sti eller en skråning. Forgrunnen fungerer dessuten som et tenkt ståsted for meg som betrakter; motivets oppbygning fører meg inn i landskapet mot en mørk eller slørete bakgrunn. Komposisjonene er avbalanserte. Trestammene danner til tider nesten symmetriske utsnitt av landskapet, mens skråninger og hjulspor skaper dynamikk med diagonale linjer.

Fotografiene er fremkalt på kraftig, matt bomullspapir. Motivene er grovkornet og noen er mer uskarpe enn andre. På den måten får trestammene tekstur og barnålene på trærne utviskes. Denne stoffligheten gir fotografiene maleriske kvaliteter. Motivene av ulmende frostrøyk over et svart vann, tåke og månelys leder tankene mine til Caspar David Friedrichs sublime landskapsmalerier: et bildeunivers der det atmosfæriske landskapet blir uttrykk for emosjonelle og meditative tilstander. Karlsen er en slags ryggvendt eremitt, lik den vi kjenner fra Friedrichs motiver, som betrakter naturen og trykker på utløseren. Han lar meg oppleve omgivelsene gjennom sitt blikk; i Betraktning nr. 3 – om å ligge på lyngen har Karlsen sannsynligvis ligget på skogbunnen en stund og merket regndråpene i ansiktet, slik vi også ser dem på kameralinsen. 

Ikke bare får jeg se storslåtte, endeløse landskap, jeg oppdager også det store i det små når kunstneren snur kameraet nedover mot en frossen gresstust, slik han gjør i Betraktning nr. 9 – vinteren kom etter tiende sekund. Jeg skulle imidlertid ønske meg et enda mer nærgående bilde av det stive gresset, slik at stråenes formmessige kvaliteter kunne ha kommet bedre til syne. Ved å benytte seg av mørket viser Karlsen hverdagslige objekter på nye, stiliserte måter. En avbildet benk er så mørk at den fremstår mer som en skulpturell form enn en bruksgjenstand. 

Man kan kjenne igjen Karlsens metode fra videoverket Fieldnotes: the recreational fields, som sikret ham debutantprisen ved Trøndelagsutstillingen i 2023 og dermed også denne utstillingsplassen på K.U.K. I videoen utforsket han hvordan fraværet av lys fikk ulike idrettsbaner til å fremstå ute av sin vante kontekst. Når fotballmål, tribuneseter og stolper fanges opp av kameraet, bevisstgjøres vi om estetikken i de funksjonelle gjenstandene.  

Den andre delen av utstillingen vises i hvelvkjelleren. Her kan man se en karusell med 80 diasbilder som projiseres på et stativ med tekstil. Motivene er varierte. Her er det flere menneskeskapte ting enn på de fremkalte fotografiene i det forrige rommet. Bildestrømmen gir fotografiene en snapshot-aktig karakter og de fremstår som et vell av notater fra kunstnerens vandringer. Her er også tilsynelatende tilfeldige bilder av sko og bein, som jeg antar er kunstnerens egne. Karlsen har øye for detaljer og skjeve vinkler: hjulspor fra en bil, en forlatt hytte, et objet trouvé, et skilt og et fotballmål sett bakfra er blant det man får se. Motivkretsen minner meg om den hos fotograf Gard Aukrust, som også jobber mye med sort-hvite foto av hverdagsobjekter i ulike omgivelser.

Den siste delen av utstillingen kommuniserer ikke like godt som den første. Hvelvkjelleren kunne godt vært enda mørkere, iallfall burde projektoren stå bak den besøkende så man ikke blendes av den. Her står oppvisningen av en foreldet teknikk litt i veien for opplevelsen. Projeksjonen tar pause under besøket mitt, hvilket gjør at jeg opplever resten av utstillingen uten den kontinuerlig klikkende lyden fra bildekarusellen. I stedet får jeg betrakte verkene i total stillhet, noe som passer godt i disse mørke omgivelsene. Når det er sagt, så minner lyden fra bildekarusellen om den som kommer fra kameraet når det trykkes på utløseren. Det er antagelig en lyd som bryter stillheten på kunstnerens turer. Jeg oppfatter lyd og fraværet av lyd som et viktig element i utstillingen, og Karlsen hentyder ofte til stillhet eller lyd i sine poetiske titler, for eksempel I stummende mørke, Helt stille, (Jeg spiller) en sonate for natten, Mens trærne hvisker og Fra dirigentens ståsted (er det mulig å høre nyansene). 

Man kan spørre seg om kunstneren leter etter noe på sine nattlige ferder. Mørket kan være skremmende når man ikke ser lengre enn dit lyset fra hodelykten rekker. Jeg tror Karlsen utfordrer seg selv kunstnerisk når han er på jakt etter nye motiver i mørket. Fotografiene virker attpåtil som en del av et personlig prosjekt, en søken mot å finne seg selv som menneske og kunstner: «De siste årene har fotografiet blitt en ensom prosess for meg – jeg er ute og vandrer alene, jobber i mørkerommet alene og jeg ønsker helst å være alene i øyeblikket jeg trykker på utløseren.» Slik setter Karlsen selv ord på sin tilnærming til fotografiet. Utsagnet bidrar til at jeg oppfatter verkene som ærlige og tilgjengelige. 

På elegant vis balanserer utstillingen Karlsens følsomme nærhet til naturen med fotografienes harde, svart-hvite uttrykk og en stringent montering. Utstillingsrommet gjenskaper den tyste stemningen som jeg tror er til stede når kunstneren vandrer i natten. Med hodelykten og kameraet skaper han sin egen virkelighet.

Håkon Sandmo Karlsen
Nattlige Betraktninger
Kjøpmannsgata Ung Kunst
15. november 2024–5. januar 2025