Estetikk i Elgeseter gate

Jeg flyttet inn i Elgeseter gate 33 i 2020. Med vakre jugendvinduer, balkong og utsikt til det ikoniske bygget “Jugenddronninga”, var jeg henrykt over mitt nye nabolag. Her var jeg i kontakt med historien og omringet av skjønnhet – til tross for at dette også er den mest trafikkerte gaten i Trondheim. Bare en måned senere deltok jeg på en demonstrasjon mot riving av både “dronninga” og Elgeseter gate 4 og 6. Slik startet lidenskapen min for jugendbyen Trondheim. Et arkitektstudie – og en masteroppgave om jugendstil – senere, er engasjementet mitt naturlig nok enda større. Håpet er at prosjekter som mitt eget kan benyttes som ressurs i byutviklingen, for det finnes en rekke verdifulle studentarbeider som omhandler for eksempel Elgeseter gate og jugendstil. Unge arkitektstemmer fortjener å bli hørt.

Fasadekomposisjon på dagsordenen

Bevaring og videreføring av eksisterende bygninger i jugendstil, samt tilpassede nybygg, mener jeg er nøkkelfaktorer for å skape tiltalende og menneskevennlige bymiljøer i Trondheim. Særlig gjelder dette for kaotiske Elgeseter gate, med mye trafikk, hull i bygningsrekkene og et virvar av arkitektoniske uttrykk. Jugendstil er en måte å tenke på bygningskroppen som en rytmisk helhet av elementer og proporsjoner, blant annet uttrykt med ulike vindusformater, dybder og detaljering. Disse prinsippene kan med fordel overføres til dagens arkitektur, både når det gjelder komposisjon og materialbruk, uten at det oppleves som ren kopiering eller påklistret dekorasjon. Jugendstilen var dessuten en reaksjon på det bestående da den tok form rundt forrige århundreskifte, men videreførte samtidig kunnskap fra tidligere tiders arkitektur. Åpenbart behøver også vi et tydeligere oppgjør med den rådende mentaliteten innenfor arkitekturen de siste tiårene.

Masteroppgaven min, «Jugendstil som forbilde», går systematisk til verks for å undersøke og anvende jugendstilens prinsipper for fasadekomposisjon og estetikk i en bykontekst, mer spesifikt i Trondheim som har over 400 bygninger i stilen. Målet er å tilby et nyansert bidrag i den polariserte debatten om stygg og vakker arkitektur, blant annet gjennom å skape konkrete, visuelle fremstillinger som er forståelige for folk.

Viktigheten av kontekst

En betydningsfull referanse i mitt arbeid var Marie Skogvold og Johanne Thoresen Mofoss sin masteroppgave i arkitektur, «Kontekst som metode», fra våren 2023, som undersøker en metode for utforming av fasader med forankring i stedets historiske kontekst. Deres eksemplifisering gjennom tre fasader er nemlig gjort ved siden av Jugenddronninga i Elgeseter gate 30B, altså mellom en jugendgård og en funksjonalistisk høyblokk i nr. 26. Skogvold forteller at dette var en fruktbar situasjon.

– Dette ga oss en god mulighet til å utforske hvordan kvaliteter fra jugendstilen kan overføres og integreres i et samtidsuttrykk.

Hun anser jugendstilen i Trondheim som ganske dempet sammenlignet med andre steder i Norge og Europa, noe som gjør mange av dens kjennetegn mer anvendelige også i moderne arkitektur. Arkitekter har mye å hente på å dykke dypere ned i bygningsmiljøet som omgir en tomt, fremfor å fokusere utelukkende på det enkelte bygget, mener Skogvold. Dessuten påpeker hun at studentprosjekter, spesielt på masternivå, ofte er svært grundige og inneholder detaljerte analyser av tomtens kontekst og potensial.

– Slike arbeider er i dag en relativt lite brukt ressurs av utøvende arkitekter og myndigheter, på tross av at de kan tilby verdifull innsikt som ellers ville krevd betydelige ressurser å hente fra eksterne aktører.

I mange år stod argumentet for en firefelts vei sentralt i diskusjonen om Elgeseter, men dette har nå mistet mye av sin relevans, ifølge Skogvold. Dette skaper en unik mulighet til å utvikle menneskevennlige og inkluderende byrom. Sentralt i denne utviklingen er bygningsvern og transformasjon av eksisterende jugendgårder.

– En rehabilitering av Jugenddronninga kan fungere som en katalysator for en positiv utvikling i gatebildet, påpeker hun.

Transformasjon og nytt liv

I 2020 ble det innført et nytt grunnkurs i transformasjon ved arkitektutdanningen på NTNU, med mitt kull som debutanter. Det forteller noe om viktigheten av å ta vare på eksisterende arkitektur, med tanke på både bærekraft og historisk forankring. Våren 2024 var arkitektstudentenes prosjekt å transformere blant annet Elgeseter gate 4 og 6, to murgårder i jugendstil fra henholdsvis 1911 og 1909, som nylig er kjøpt opp av eiendomsutvikleren Rydning Holding, sammen med Jugenddronninga i 30B. Studentene skal først undersøke bygningene og produsere en tilstandsrapport, for deretter å utarbeide et forslag til istandsetting med ny bruk. Dette inkluderer å tegne planløsninger, fasader, konseptuelle diagrammer og andre illustrasjoner. Slike prosjekter burde i større grad brukes som ressurser i byutviklingen, det mener blant annet arkitektstudent Thea Omland.

– Det jeg synes er gøy med vårens studentprosjekter i transformasjonsfaget er at de tar utgangspunkt i et bredt spekter av selvvalgte temaer, noe som gjør at prosjektene kan bidra til å synliggjøre potensialet i eksisterende bebyggelse, både for arkitekter, myndigheter og befolkningen for øvrig. Omland prosjekterte et matkultursenter i Elgeseter gate 4 sammen med medstudentene Liv Astad og Lea Thomsen Knudsen. Gjennom bruk av en såkalt «tilpasningsindeks», utviklet av Lucas Scheffer og Thorvald Lund Ness i deres masteroppgave i arkitektur, fikk de både bekreftet byggets eksisterende kvaliteter og innsikt i dets forbedringspotensial. Det viste seg at bygget var såpass fleksibelt at det kunne brukes på mange måter, bare ved hjelp av få endringer.

Det er bred enighet blant arkitektstudenter om viktigheten av historisk bebyggelse og tilpasning til den, skal vi tro arkitektstudent Frank Hegland. Han transformerte Elgeseter gate 6 til en wienerkafé i sitt prosjekt, med fokus på åpne og utsmykkede rom, samt et mer inviterende inngangsparti på gavlveggen med et bearbeidet uterom vendt vekk fra den trafikkerte hovedgaten.

– Den vanligste holdningen blant studenter nå er å tilpasse seg historisk bebyggelse heller enn å kontrastere den. Ikke bare med jevnstore volumer og tilsvarende materialbruk, men også med stilriktige bygningselementer, ornament og fargebruk. 

Han mener også at jugendgårdene rett og slett er gode bygninger, i måten de er utformet på.

– Etter å ha studert jugendgårdene langs Elgeseter gate, har jeg fått øynene opp for hvor god kvalitet det er på dem. Der dagens byggeri ofte legger trapperommet i byggets kjerne, plasseres de i eldre bygårder mot en yttervegg. Dette åpner for lyse trapperom som gir en passende overgang mellom by og hjem. Leilighetene selv har en klar struktur med fellesrom som stue mot gaten, og private rom mot bakgård. Pustende teglsteinsvegger og god takhøyde gir behagelig inneklima og gode lysforhold. Og ikke minst forskjønner de bymiljøet med velkomponerte fasader.

Oscar Olderøy er også en av studentene som har jobbet med jugendbyggene i Elgeseter gate. Sammen med medstudent Sam Behzadi lagde han et prosjekt kalt «Jugendgården gjenoppstår», med utadrettet bruk i form av kafé og utsalg i første etasje, og leiligheter oppover i bygget. Olderøy forteller at det var uvant å jobbe med en historisk bygning på denne måten, men desto mer lærerikt.

– Ønsket om å bevare bygningens historie, kvaliteter og egenart i møtet med behovet for nye funksjoner vekket mange spennende tanker og diskusjoner blant oss studenter.

Han mener slike studentprosjekter kan bidra til mer refleksjon om mulighetene som finnes i slike bygg.

– Studentenes alternative forslag viser at bygningene faktisk kan få nytt liv, og ikke må stå tomme og forlatt for alltid. I tillegg har ofte studentene andre prioriteringer i sine forslag enn det myndighetene kanskje kjenner til.

Olderøy påpeker at han er over gjennomsnittet interessert i jugendstil. Han er blant annet nestleder i Akantus – undergruppen for klassisk og tradisjonell arkitektur i linjeforeningen for arkitektstudenter ved NTNU. Han oppfordrer til at vi burde fått vårt eget jugendstilsenter i jugendbyen Trondheim.

Jugendgårder som estetisk grunnlag

Forlaget om et jugendstilsenter er ikke helt søkt, skal vi tro førsteamanuensis Kine Angelo ved Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU. 

– Jugendstil er blitt en «hot greie», fastslår hun.

Angelo mener å se en økt interesse rundt stilen, både i Trondheim, Ålesund og resten av landet. Jugendstilsenteret i Ålesund utarbeider en fargeveileder for sin by, noe hun tror vil øke fokuset på stilretningen generelt. Dessuten mener hun at oppgraderingen av Elgeseter gate kan være forestående nå som tre av jugendgårdene som lenge har stått til forfall endelig er solgt for tilbakeføring og bruk, samt at arbeidet med Miljøpakken vil starte i Elgeseter gate i 2025.

– Oppgraderingen vil trolig føre til at Elgeseter gate igjen blir en attraktiv del av byen, slik lignende byutvikling på eksempelvis Grünerløkka i Oslo har vist.

På vestsiden av Elgeseter gate er det fragmentert og variert bebyggelse, men på østsiden er det et langstrakt bygningsmiljø med kjennetegn fra klassisismen og jugendstilen, som Angelo mener gir et godt estetisk grunnlag for videre utvikling av området. Hun tror jugendstilen appellerer til folk i større grad nå enn tidligere, da den på mange måter er en brobygger mellom klassisismen og funksjonalismen.

– Stilen er friere i sitt formspråk enn de foregående stilartene, noe jeg ser inspirerer mange av de yngre arkitekters formglede.

Angelo underviser i ett av fire perspektiver på masterkurset “Sirkulærstudio” ved Fakultet for arkitektur og design, hvor studentene i høst skal tegne et infill-prosjekt i Elgeseter gate 41. Der står det for tiden et lite trehus inneklemt mellom to murgårder i et kvartal i jugend og nyklassistisk stil, men det er tentative planer om å flytte trehuset og fylle igjen tomten med ny bruk. På kurset legges det vekt på hvordan et nytt bygg kan tilpasses disse omgivelsene, særlig med tanke på fasadekomposisjon, materialer, farger og lys. Byantikvaren er ifølge Angelo positive til tomtevalget, som kan belyse begrensninger og muligheter, og forhåpentligvis vil studentene bidra med flere gode forslag og diskusjoner som kan brukes til inspirasjon for reell byutvikling.

Det er allerede utarbeidet et volumstudie av YME Arkitekter for eiendomsutvikleren LettBo, som eier tomten studentene nå tar for seg. Byantikvaren har ikke gått inn i diskusjonen om hva som eventuelt bør skje dersom det lille trehuset fjernes, men har tidligere uttalt at de ønsker en konsekvensanalyse av hva en slik innfylling vil bety for gårdsrommet og den lange rekken av murgårder, der man i dag får en «pause» i form av et gløtt mellom bygningene. Forhåpentligvis kan signalene fra antikvariske myndigheter dytte utbyggere og arkitekter i en retning med større fokus på fasadeutforming, tilpasning og attraktivitet. Riksantikvarens bystrategi fra 2021 understreker tross alt viktigheten av dette, blant annet gjennom formuleringen om at “Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og videreføre det kulturhistoriske særpreget.”

YMEs forslag er foreløpig et uferdig og fargeløst volum, vist på skissemodellen ovenfor. Likevel er det allerede tydelig at arkitektkontoret anvender visse grep som kommuniserer med eksisterende bebyggelse, for eksempel ved bruk av karnapp og vindusflater med mindre inndelinger. I mine øyne må forslaget utvikles etter den nevnte «jugendske formelen»: en viss mengde detaljering trengs, og man bør hente mer inspirasjon fra eksisterende, velfungerende jugendbebyggelse. Rektangulære karnapper forekommer for eksempel ikke i dette gateløpet, kun buede og fasetterte. Her er det viktig at man kjenner til velfungerende former, dimensjoner og proporsjoner som er utviklet gjennom historien. Disse eksisterer i omgivelsene våre, og bør benyttes som ressurser i større grad.

Kanskje er karnappene en måte å tilpasse seg de rektangulære balkongene hos 1950-tallsbygget til høyre, men man bør være selektiv i hva man tar inspirasjon fra. Videre kan vinduenes proporsjoner med fordel justeres, det samme gjelder måten de er inndelt på. Fargesetting og materialitet må være en del av prosessen, helst sett i sammenheng med komposisjon, og ikke velges helt til slutt. Er det mangel på disse kvalitetene, må man tenke nøye over om det i det hele tatt er verdt å erstatte det karakteristiske trehuset som står der i dag. Her blir det til gjengjeld interessant å se hvilke forslag arkitektstudentene kommer med, og om slike prosjekter, sammen med de ovennevnte, får anerkjennelse som gode eksempler på en estetisk bevisst byutvikling i Trondheim.

---

Merknad:
Kine Angelo var veileder på skribentens masteroppgave.

Artikkelbilde: Ny, men tradisjonelt inspirert utforming av første etasje av Elgeseter gt 6. Frank Hegland, Arkitektur 4: Transformasjon, NTNU.