Å lytte fram et sted – ArtScene Trondheim


Å lytte fram et sted

Minikritikk, 16.06.2023

Tidligere i juni åpnet Wold kunstformidling en utstilling med et auditivt kunstverk av Sven Erga kalt Trillesteinsymfonien. Verket er en samling av feltopptak fra Trillesteinvika i Bjugn på Fosen. Lydopptakene har Erga bearbeidet og organisert, for å fremføre dem via en samling eldre, norsk-fabrikerte duppedingser: radioer, diskanthorn, kjøkkenhøyttalere og så videre. Etter en kort presentasjon blir det raskt stille i galleriet, og den dunkle belysningen samler all oppmerksomhet mot ett punkt i rommet: høyttalerne og et fåtall trillesteiner plassert på et bord. Den lille ansamlingen høyttalere i det svale rommet står i kontrast til naturens lyder som lytteopplevelsen byr på. 

Trillesteinsynfomien begynner med lyse trinn av toner. Det vi hører kan beskrives som å stige opp til vannflaten etter et dykk: Følelsen av trykket rundt ørene som gradvis forsvinner. I bakgrunnen høres susende plask av sjø. Fantasien settes i gang og mentale bilder av hvordan Trillesteinvika ser ut formes. Etter hvert kommer en bankende lyd. Sannsynligvis er dette opptak av steiner som slår mot hverandre. Man kan få inntrykk av at en storm river i trillesteinene, som om to våte biljardkuler kolliderer. Eller som lyden av isbreer som eroderer landskapet under vann. Senere er det som om vi befinner oss lenger inn i et skoglandskap. Her har fuglekvitter tatt plassen til hav og stein. Det låter av kvitring som er bearbeidet slik at den runger, lave plankedunk og vind som blåser lett.

I tillegg til noen få, uredigerte lyder er flere av opptakene bearbeidet med effekter, som tonesatt bølgeskum. Effektene som Erga bruker, bringer frem en drømmeversjon av Trillesteinvika. Bruken av de aleatoriske naturlydene gir publikum mulighet for fri assosiasjon. Det er ikke så lett å skjønne om verket har en helhetlig komposisjon eller om opptakene skal fremstå tilfeldig satt sammen. Verket har tilsynelatende ingen tematikk utover målet om å skape eller forsterke et lydlandskap.

Sven Erga, Trillesteinsymfonien. F. Kunstner

Noen vil kanskje mene at Ergas kunstverk er abstrakt, fordi opplevelsen er en reise i naturen gjennom lyd. Lyden kan likevel beskrive noe konkret. Det å trille, og å høre steiner som triller, er nettopp en helt konkret øvelse. Lydmediet viderefører denne sanselige opplevelsen. Trillingen former vika og publikum får inntrykk av dette gjennom musikken. 

Kunstneren bruker mye dynamikk for å vise naturen sin urolige tilværelse i vika, eller kanskje bare for å illustrere kretsløpet til havet. Han spiller ikke manipulerte lyder isolert, men får dem derimot til å samsvare med hverandre. Ingenting er statisk. Han har kanskje en tanke om at alt i naturen spiller sammen i bevegelser. 

Mot slutten blir lydbildet mer støyete og mindre konkret. Vi beveger oss fra skogen og over til vannet igjen. Vandringen slutter ved havet, kanskje er dette en naturlig avslutning. Slik blir publikum minnet om at alt stammer fra havet. Med Trillesteinsynfomien leverer Sven Erga et spennende arbeid. Han utnytter på en god måte det auditive potensialet til lydkildene sine, samtidig som at han hedrer musique concrète-tradisjonen gjennom å bruke opptak som råmateriale. Mange av effektene som brukes er nesten nostalgiske, for eksempel bruken av frekvenser eller gnissende krystall-lyder som høres ut som noe komponisten Iannis Xenakis kunne ha kreert. Erga bygger imidlertid videre på opptakene og skaper nye assosiasjoner. For meg og sannsynligvis også de andre i salen, blir hans versjon av Trillesteinvika til et eget sted i hodene våre. 

Trillesteinsymfonien
Sven Erga
Wold kunstformidling
03.-04.06.2023