Hekser i danseritual

Vi stammer alle fra våre forfedre. Men hvem sa at det forhistoriske mennesket var en mann? Noen av de eldste og mest kjente etterlevningene vi har oppdaget er beinrester som stammer fra førmennesket Lucy. Hun er den første. En av våre formødre, noe som gjør oss til Granddaughters. Det er nettopp det Bøler Samvirkelag, Eliisa Erävalo og Halla Ólafsdóttir formidler gjennom sin forestilling: Historiens kvinner og hekser, som gjør opprør mot patriarkalske strukturer gjennom å søke til naturen og til eierskap over egen kropp. 

På gulvet i en av salene ved Rosendal teater er det dandert et kunstig bål, mens tepper og puter er plassert i et kvadrat rundt. Forestillingen starter med at alle som kommer inn i rommet holder hender mens de går i ring og synger en sang hvor verselinjen «I love anything» går igjen. Det blir en slags ouverture til  kjærligheten. Så setter vi oss i mørket rundt bålet. Kan dette være en gjenskapning av de første menneskelige fellesskapene, hvor sankere og jegere samlet seg rundt ilden? 

Her er det sju dansere i store pelskåper som ruger, kryper og kravler frem og tilbake på gulvet mens de grynter, kniser og knurrer. Danserne blir dyriske mens de hyler og gjør saltoer. Samtidig er de frie. Om det skulle herske forventninger til at kvinner skal te seg som flinke piker, så gir disse sju faen i det. De er «granddaughters of the witches!». Alt er gjort i en leken koreografi. 

Publikum blir vitne til hvordan det primitive åpner opp for det menneskelige. Fortellinger om kvinnekroppens organer blir fortalt med hese stemmer. «Du er farlig!», sier en av dem. Koreografien er fri og tøylesløs, med et røft uttrykk. Danserne faller på gulvet, sparker med beina og presser fingrene mot underlaget, som om det er myk jord man kan begrave seg i. 

Ved å skifte farge på scenelyset, endres også stemningen i rommet. Forestillingen spiller på både råskap og empati. Det ser ut som at utøverne gråter eller har smerter. Uttrykket er svært fysisk, noe som virker logisk, siden den kroppslige erfaringen er så viktig allerede fra vi blir født. Man kan tolke tematikken dithen at den handler om graviditet. Mennesker presses ut i verden, på samme måte som utøverne presser seg mellom publikum der vi sitter tett i tett på gulvet. Mange av oss får nærkontakt med danserne, som alle sju ender opp i en klump. «You are human, body, not a donut», lyder det.

Det leses opp tekst om naturen og det å lytte til den. Det fortelles om såkalt kvinnearbeid, om å være menneske, å være kvinne. Om forskjellen på å skape, og det å være, historie. «Marsha P. Johnson, Hildegard von Bingen, bestemor! Bitches!». Nå stråler makten hos disse heksene. Musikken får preg av hard-techno og det males et grotesk bilde av galskap. Utøverne stiller seg opp på et podium i vill, frenetisk dans. De ristende kroppene minner om en slags eksorsisme. De har blod i munnen, som om de spiser opp seg selv. Slik det synges i bakgrunnen: «Please/God swallow me!».

Senere bruker danserne teaterblodet til å smøre seg inn på hendene. Blodet kan være en referanse til fortiden, da uskyldige kvinner ble brent på bålet. «Blod, men ikke fostervann», sier heksene mens blodet renner ned armene deres. De nevner ord på s: «Suffrages, successful, surrounds, sluts!» og Samuel Barbers intense Adagio for strings, op.11 spilles av. Kvinnene blir i ett med flammene som projiseres på veggen bak dem fra en projektor.

Granddaughters er en historie om frigjøring fra det kontrollerende, passive og pyntelige. Forestillingen maler med brede strøk av ekspressivitet og dramatiske virkemidler for å vekke entusiasme og solidaritet. Koreografien er mangfoldig og spesielt spennende er måten utøverne bruker scenerommet på. Tyngden av kroppene og de lydlige bildene som skapes gjennom stemmebruken deres fyller rommet. At de i tillegg leker med publikum gjennom å komme så tett på rent fysisk skaper spenning. Forestillingen er en hyllest til alle våre mødre og samtidig en oppfordring til døtrene om å være kraftfulle. 

Granddaughters
Bøler Samvirkelag, Eliisa Erävalo, Halla Ólafsdóttir
25.03.2023
Multiplié dansefestival