Klubb Kanin jubilerer

Min første opplevelse med konseptet Klubb Kanin var på Cafe Ni Muser i 2001. Jeg jobba i kafeen som vaskehjelp og min arbeidskollega Terje Hansen inviterte meg med. I tillegg til å vaske gulv drev jeg en serie med jazzkonserter på Ni Muser, mens Terje drev lo-fi kafeen, en konsertserie med blant annet dronerock. På den tiden studerte jeg ved jazzlinja og var i hovedsak interessert i frijazz. Jeg hadde så vidt fått snusen i den eksperimentelle musikken til John Cage, så det var nok derfor Terje Hansen mente at Klubb Kanin ville være midt i blinken.

Den kvelden ble jeg introdusert for Tore Honoré Bøe og Lasse Marhaug, to av de som opptrådte. Jeg hadde hørt om dem noen måneder tidligere, da som duoen The Nordic Miracle. Under en konsert på Blæst hadde The Nordic Miracle spilt med så høyt volum, at enkelte publikumere visstnok hadde begynt å blø fra ørene. Dette ga jo visse forventninger, da det skulle vise seg at Bøe og Marhaug også sto bak og arrangerte Klubb Kanin – en konsertserie med utgangspunkt i Bøes internasjonale kunstnettverk Origami Republika.

Klubb Kanin hadde da allerede foregått i tre-fire år. Flere av kveldene hadde konseptet holdt hus i Teaterhuset Avant Garden, og videokunstner og student ved kunstakademiet Ellen Røed, var i starten også involvert som både utøver og arrangør. Fra og med årtusenskiftet fortsatte Klubb Kanin-kveldene i Cafe Ni Muser og gjerne i samarbeid med lo-fi kafeen. Med Klubb Kanin-konseptet la duoen Marhaug og Bøe grunnlaget for det som er et inkluderende eksperimentelt musikkmiljø her i Trondheim, og som dessuten stadig er i utvikling.

I 2001 smeltet de ulike eksperimentelle musikkmiljøene i Norge sammen, og det er gjennom innflytelsen til Klubb Kanin at f eks en artist som Thurston Moore nevnte byen Trondheim som det stedet i Norden hvor han hadde hørt at det skjedde spennende ting. Norske musikere som drev med improv, støy, rock og komponert samtidsmusikk – hvor bandene Spunk og Supersilent, samt plateselskapet Sofa med flere – var sterke pådrivere. For meg kulminerte dette i Klubb Kanin som både ble et høyde- og vendepunkt i denne utviklingen.

Organiseringen av det løse konseptet Klubb Kanin er i dag overtatt av støymusikerne Arnfinn Killingtveit og Martin Palmer, begge med en sterk tilknytning til Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS). Den 23. og 24. oktober i år, feiret Klubb Kanin sitt eget 15-årsjubileum på Blæst, hvor naturlig nok, alle tidligere involverte var invitert til å spille.

Den første kvelden åpnet med en slags absurd Velvet Underground-aktig greie hvor utøverne var utstyrt med kaninører. Kvelden gikk videre over i en mild Sunn O))) inspirert dronegitar, store klangflater og en laptop som fusket. Brassete frijazz som etterhvert ble støy på trombone, David Lynch-aktig gitarmusikk, harmoniumdroner og utagerende frirap. Det hele ble avsluttet med en kort seanse med Tore Bøe og en av hans akustiske laptoper, før en Origami Allstars-jam rundet av kvelden.

En naken origami-agent med bursdagskake på hodet åpnet den andre konsertkvelden. Denne kvelden var det mindre sprik i musikken. Publikum ble utsatt for hardcore støy, Diamanda Galasaktig stemmebruk, primalskrik de fleste skrekkfilmregissører ville ha betalt dyre dommer for å kunne bruke, harmoniske dronete klangflater og lyd som fysisk opplevelse. Kvelden ble rundet av med symaskintechno fra Canada.

At Klubb Kanin fortsatt eksisterer i dag, er utvilsomt et stort pluss for Trondheim. Disse kveldene skiller seg fra andre konsertkvelder som sosiale sammenkomster med lav takhøyde, både på og foran scenen. Amatører og profesjonelle spiller like gjerne sammen som hver for seg. Noen ganger deltar til og med publikumet spontant i musiseringen, performancene, eller hva man skal kalle det. Slik framstår Klubb Kanin som et sosialt og musikalsk eksperiment hvor det meste tillates å skje, og hvor spennet i både utrykk og forsåvidt også kvalitet er enormt.

Klubb Kanin-jubileet opplevdes for flere av oss som både en mimrefest og noe som lignet en gjenforening fra ungdomsskolen. At kveldene både inneholdt noe av det beste og muligens verste jeg har hørt og opplevd på en scene på lang tid, er nok symptomatisk for hva man kan forvente seg av et Klubb Kanin-arrangement. Og akkurat dét er først og fremst ment som et kompliment. Konseptet er fortsatt både uforutsigbart og tidvis underholdende, og man kan trygt konkludere med at Klubb Kanin lever i beste velgående.

KKXV (Klubb Kanins 15 års jubileum)
23. og 24. oktober 2012, Blæst.
Med: Jazzkammer & Greg Pope, Origami Antarktika, Origami Gurk feat. Elise, Origami Metallika, Origami Bursdagskaka, Origami Orchestra vs Origami Allstars, Harald Fetveit & Agnes Hvizdalek, Nick Kuepfer, Gautokeino, Henrik Munkeby Nørstebø, The Sewing Machine Orchestra, Dj Banana Boy, med flere.