Et minireferat fra Kritikersalongen på Trondhjems Kunstforening 27. oktober 2009

Temaet var «Har kunstkritikken noen fremtid i Trøndelag?»

Seksjonen for kunstkritikk i Norsk kritikerlag inviterte til en åpen kritikersalong i Trondhjems Kunstforening 27. oktober for å debattere kunstkritikkens situasjon og fremtid i Trøndelag, og tiltak for å skape mer og bedre kritikk.

Tre innledere belyste en rekke problemstillinger: Jonas Ekeberg, den påtroppende redaktøren for nettstedet kunstkritikk.no; kunstkritikeren Solveig Lønmo, som skriver i Adresseavisen; og førsteamanuensis Sissel Furuseth, faglig ansvarlig for masterstudiet i kunstkritikk og kulturformidling ved NTNU i Trondheim. Møtelederen Dag Solhjell styrte en meningsutveksling og debatt mellom panelet og andre deltakere på møtet.

Problemstillingene som ble belyst:

1. Kunstkritikk generelt:
– Sympatiske tekster (reportasjen og katalogteksten) versus subjektiv kritikk.
– Habilitetsproblematikken.
– Skal kritikken tilpasses det mediet det publiseres i?
– Kritikerens nødvendig overdrevne selvtillit.

2. Har et regionalt nettsted for kunst noen hensikt?
– Jonas Ekeberg mener provinsialismen er kvalitetens fiende som man for enhver pris må bekjempe
– Men de fleste var enige om at det var bra med mer kritikk uansett.
– Et regionalt nettsted kan jo leses nasjonalt og kan derfor ha et større nedslagsfelt enn bare i regionen.

3. Kunstkritikkerstudiet ved NTNU:
Sissel Furuseth var tydelig på at man ikke skal overdrive kritikkfagets betydning for den utøvende kunstkritiker.
– Studiet heter kunstkritikk og kulturformidling, men det omfatter alle kunstarter og ikke primært billedkunst. Kvalifiserer dette studiet til et arbeid som kritiker?

Oppsummering:

Det ble mye debatt om det sosiale aspektet ved kunstkritikken i nettmediet. Hvor Jonas Ekeberg mente at han hadde et stort ansvar for å beskytte sine kritikere mot sjikanering, var Solveig Lønmo veldig positiv til blogg-mediet og det sosiale kommentarfeltet.

Det ble også diskutert hvordan en blogger kan skaffe seg anerkjennelse og troverdighet gjennom faglig sterkt innhold i mangel på en redaksjonell kvalitetssikring.

Dag Solhjell påpekte viktigheten for at de som utgjør kunstnerne i en region bør ha en enighet om en felles kunstpolitisk agenda.

Jonas Ekeberg mente at vi alle skulle insistere på samtidskunstens verdi, for aldri har så mange laget så mye for så få. Dette kunne de konservative bruke imot kunstfeltet.

Dag Solhjell avsluttet salongen med å ytre sin mening om at det er viktig med en «spisset» kunsthall i Trondheim slik at kunstkritikere vil komme utenfra regionen og skrive om Trøndelag.

Et viktig spørsmål som ble reist fra salen var; hvem er kunstkritikken viktig for og hvem bør lese den?

Det ble sagt mange andre viktige ting, men dette referatet er laget for å sette i gang litt tanker og spørsmål om det som ble snakket om. Det er sikkert mange som ikke fikk sagt det de ville, eller ikke fikk vært tilstede. Så fyr gjerne løs om disse temaene.

Alt er velkomment, også ris og ros til ArtSceneTrondheim