Bearbeiding av det destruktive

Trondhjems kunstforeningen viser utstillingene Landskap av Knut Eerik Wessel Halvorsen og Hypokrise av Tobias Kvendseth. En tematisk fellesnevner er menneskets evne til destruktive handlinger gjennom krig og ødeleggelse av naturen.

Verket Flight of the bird I og II møter meg ved toppen av trappa på kunstforeningen. Silhuetter av fugler med utspente vinger dekker to paneler montert over hverandre. I bildet dannes det en overgang hvor fuglene i bevegelse forvandles til en obskur form på slutten av reisen, ytterst i bildekanten. I utstillingsteksten leser jeg at fuglen transformeres til en drone. Kontrasten mellom naturlig og konstruert form manifesterer seg allerede ved første verk. Jeg går videre inn i utstillingen hvor verkene Uten tittel I og II henger på hver sin side av inngangen til resepsjonen. Verkene består av en remse med fuglesilhuetter som brytes opp av et oransje og gult rektangel, med en ujevn sirkel i midten. Plasseringen i rommet danner en truende atmosfære, der jeg befinner meg selv midt imellom panelene. Gul og oransje, lysets farger, står i kontrast til alt annet her, som er holdt i sort-hvitt. Til fuglene har kunstneren benyttet en grov utskjæringsteknikk. 

Jeg reflekterer over hvordan fuglen er brukt som symbol i ulike kulturer. De anses både som varslere av naturkatastrofer og har forbindelse til okkulte tradisjoner. Den underlige måten kråker kan samle seg på i enorme flokker er gitt betegnelsen “kråketing”, noe som på engelsk beskrives som «a murder of crows». Det er en sterk symbolikk i verkene i det første rommet, hvor sirkelformen gjentas. Jeg begynner å tenke på de religiøse og matematiske forbindelsene til den sirkulære formen, og dens forekomst i naturen. Tydelig her blir solen som en livgivende, men også destruktiv kraft. 

Alle verkene er utført i tresnitt. Teknikken er essensiell for opplevelsen av kunstverkene. Treet som først har befunnet seg i et fysisk landskap, setter her avtrykk i de grafiske verkene. I verket Landskap I og II er det mulig å fornemme det reelle, fysiske landskapet i komposisjonen. Hvert verk består av to ruter med trykk, der de sammen danner en form for scener, nesten som i en sort-hvit film. Jeg befinner meg i et drømmelandskap, der grener strekker seg mot en truende avgrunn hvor jeg tar meg selv i å skue etter en horisont. Halvorsens konstruerte landskap vipper mellom det figurative og abstrakte. Stemningen er tung og intimiderende, jeg ser ikke noe lyspunkt i horisonten. Jeg opplever at verkene tar tak i større, eksistensielle spørsmål rundt hvordan vi beveger oss fysisk og psykisk gjennom indre og ytre landskap. 

Når jeg går inn i hagegalleriet faller brikkene på plass. I verkene Uten tittel I-II brytes bakenforliggende landskap av en spiral, som jeg ikke kan unngå å se på som en blink. Fuglene flyr på hver sin side. Mine tidligere fornemmelser av krig og uro er nå tydelige. Fuglen som lenge har symbolisert frihet, og som knyttes til dronens bevegelse i landskapet, er nå på søken etter et mål.

Verksserien Uten tittel I – VI viser seks bilder  hengende på rad. Strømmende linjer i motivene gir meg følelsen av å følge en rytme, der hvert trykk peker til en liten endring i lydbildet. Sammen med fargede rektangler i midten, skapes en streng formalitet. Samtidig som materialene, som vil si papiret og trevirket, sin opprinnelse kommer til syne gjennom motivets alludering til bjørketreet.

Utstillingen Landskap stiller spørsmål ved vår indre natur og intuisjon. Gjennom Halvorsens  abstrakte og kontrastfylte verk, skapes et rom der jeg er nødt til å plassere meg selv i narrativet for å forstå om det egentlig viser det indre eller det ytre landskapet. 

I utstillingen Hypokrise av Tobias Kvendseth, er skulpturene plassert på ulike nivåer i rommet. Jeg blir først nødt til å søke opp ordet hypokrise, og finner “hypokrisi” som på latin eller gresk viser til skuespill. Det knyttes også til ordet hykleri. Verkene er inspirert av funnede gjenstander som man forbinder med krig, og kan minne om deler av rustninger, torturredskaper og bomber. På denne måten veksles det mellom det beskyttende og det destruktive, som på godt vis speiler temaene i Landskap av medutstiller Halvorsen. 

Verkene i Hypokrise synes ved første øyekast å være laget av metall eller lær. ”Skuespillet” blir tydelig når jeg leser at materialene er tre, keramikk og stål, der spydene i tre er malt i samme sortfarge som keramikken. Hovedverket i utstillingen er Noe må dø for mening. Et spyd er tredd igjennom en pidestall i gråsjatteringer. En sort, bølgende form som kveiler seg rundt en kanonkule er festet langs spydet. Selve tittelen insinuerer at vold går hånd i hånd med ideologi. Jeg synes silhuetten gir vage assosiasjoner til Eugène Delacroix’ ikoniske maleri Liberty Leading the People. Kvendseth trekker tråder mellom årelange tradisjoner knyttet til krigføring og dagens samfunnsuro, der streng form skaper et helhetlig uttrykk.  

Jeg opplever at begge utstillingene på Trondhjems kunstforening fungerer som tankerekker rundt menneskets rolle og plassering i landskapet, ofte gjennom destruktive handlinger. Jeg ble nylig oppmerksom på forskning som viser hvordan endringer i klima og krigføring setter spor i trærnes årringer, noe som minner oss på de arrene som ikke synes like godt. Jeg leser i utstillingsteksten til Kvendseth at relasjoner og indre følelsesliv er sentrale temaer i hans virke. Særlig i verkstittelen Et skjold kan være et fengsel, kommer dette frem. Når krigsgjenstander blir virkemidler for å sette ord på indre konflikter og psyke, kan jeg ikke unngå å lese det som noe naivt, sett i sammenheng med den volden og ødeleggelsene som slike gjenstander faktisk er kapable til. Om det hadde kommet frem en tydeligere samfunnskommentar, ville det styrket utstillingen. 

Utstillingene Landskap av Knut Eerik Wessel Halvorsen og Hypokrise av Tobias Kvendseth snakker med fortiden og fremtiden, hvor ødeleggelse og destruksjon får plass både i et konfliktfylt indre liv og det ytre landskapet. Dette fungerer på mange måter godt. Der Halvorsen balanserer uro i et større verdensbilde, vingler Kvendseths landskap mellom romantisering og avskrekking i sin fremtoning, der vinklingen er mindre tydelig. En stor styrke er derimot god bruk av individuelle formspråk i møte med tematikken.

Knut Eerik Wessel Halvorsen Landskap og Tobias Kvendseth Hypokrise
8. oktober–22. november 2026
Trondhjems kunstforening