Mangfoldige byggesett

Albuerom på Heimdal Kunstforening er en duoutstilling med Thea Meinert (f. 1989) og Kim Kvello (f. 1987). I de hvitmalte rommene på Heimdal er ni verk stilt ut; gulvene prydes av Meinerts tepper med abstrakte mønster og fra taket henger Kvellos skulpturelle konstruksjoner. Det er to distinkte kunstnere med svært ulike uttrykk, men når man ser nærmere på de ni verkene kommer et samspill til syne. 

Kvellos fem takhengte verk er laget av metall, lær, reimer og tøyrester. Verkene er skulpturelle og kan minne om sømbyster med varierende påkledning, der et skall av patentbånd, kulekjeder og vaiere settes sammen med tekstilene. Meinerts fire verk ligger utover gulvene i de fire utstillingsrommene. Ved første øyekast ser det ut som at arbeidene hennes er laget i myke, naturlige materialer, men det er også inkorporert plastlignende duker og skumgummi som ser langt fra organiske ut. 

Et fellestrekk er at alle kunstverkene er svært detaljrike. I Kvellos skulpturer kommer dette til syne i materialmengden han benytter seg av, hvert verk er satt sammen av mellom fem og åtte ulike materialer. Dette resulterer i et kollasj-aktig formspråk. Meinerts arbeider er også detaljerte. Hun viser tuftede tepper hvor hun har tatt i bruk uventede materialer, som kubust og børstefiber. Dette skaper et landskap av detaljer i overflaten på hvert teppe. 

Meinerts tepper er i noen tilfeller lagt flatt på gulvet, andre ganger er de foldet sammen. Her er teppene mer enn bare pryd- eller bruksobjekter. Det å tufte tepper er tidkrevende arbeid og ofte er selve sluttproduktet det vakre mønsteret som kommer til syne i de tusen trådene. Hos Meinert skjules innimellom dette mønsteret fra betrakteren, da teppene ligger sammenrullet eller foldet. Silent wave II (2022), for eksempel, kan virke som det er midt i produksjonsprosessen. Teppet ligger sammenrullet med en skumgummibit rundt seg og en plastlignende voksduk ved siden av. Sånn sett blir forholdet mellom sluttprodukt og prosess utfordret. Særlig spennende er det at Meinert lar noe som tradisjonelt sett er et flateorientert uttrykk få bli til noe skulpturelt. 

Også Kvellos verk, med sine vaiere og patentbånd, innehar konnotasjoner til prosessarbeid. I Herstel (2022) er materialene satt sammen til en kaotisk konstruksjon hvor det er vanskelig å vite hvor man skal feste blikket. Den nedre delen består i all hovedsak av tekstil, der tøybiter er festet sammen med lærreimer og metaller. Det hele holdes oppe av vaiertråder festet til taket, som igjen henger sammen med en rekke patentbånd og andre metaller. Verket har et industrielt preg. Kvellos materialbruk åpner for refleksjon rundt forholdet mellom et materiale og dets funksjon. Materialer som vanligvis brukes til oppheng, blir i seg selv et objekt som skal henges opp og vises frem.

Til tross for at flere av arbeidene virker å være i en prosess, er ingenting overlatt til tilfeldighetene i Albuerom. En styrke ved utstillingen er monteringen, den skaper et levende samspill mellom hvert kunstverk og rommene de stilles ut i. 

I tråd med utstillingstittelen er det romslige lokaler publikum får bevege seg i. Det er god plass til å utforske det tredimensjonale ved kunsten. Sånn sett er det enkelt å få med seg detaljnivået og kompleksiteten i verkene, samtidig som at man får sett dem i sammenheng med hverandre. I overført betydning vekker tittelen assosiasjoner til kunstnerisk utfoldelse; rom til å skape og eksperimentere. 

Det er nettopp en lekenhet som blir til i samspillet mellom verkene til Meinert og Kvello. De er utstilt både høyt og lavt i lokalet, de kontrasterer og komplimenterer hverandre. De er alle preget av at materialbruken og konstruksjonen er i sentrum. I Albuerom er det til tider vanskelig å se lenger enn til nettopp materialene, men dette åpner samtidig for en refleksjon rundt hva som anses å være ferdige kunstobjekt.

Albuerom
Thea Meinert og Kim Kvello
Heimdal Kunstforening
25.02 – 20.03.2022