Børst. Flett. Rist. Slå løs.

Børst. Flett. Rist. Slå løs. Dette er essensen i Guri Simone Øveraas’ performance i forbindelse med utstillingsserien Kunstnernes valg ved Trondheim kunstmuseum. Konseptet ble introdusert i 2015, og går ut på at kunstnere går i dialog med hvert sitt verk fra samlingen, noe som resulterer i separate utstillinger i museets storsal. Øveraas har valgt maleriet To unge kvinner i en have (1903) av Gabriel Kielland, som viser to kvinner i kjole, med brunt, oppsatt hår mot en grønn bakgrunn. 

I tillegg til å være maler, var Kielland arkitekt og glassarbeider. Han står blant annet bak rosemaleriet på Nidarosdomens vestfront. Umiddelbart kan valget av Kiellands maleri fremstå tilfeldig. Det er ikke åpenbart hva som er spesielt med akkurat dette maleriet av disse kvinnene. Øveraas har selv sagt at hun fant en stor mengde portretter av anonyme kvinner i samlingen – de er avbildet i kraft av å være kvinner, og ikke hvem de var som individ. Når det gjelder Kiellands kvinner, så kan vi bare gjette oss til deres personlighet gjennom hva slags kjole de bærer og at de har satt opp håret likt. Det ser dessuten ut som om de kikker på noe utenfor billedrammen, som vi ikke ser. Blir de holdt utenfor, og er det i så fall på grunn av deres kjønn? 

Kiellands maleri med de to kvinnene er montert aleine på veggen. Midt i salen, fra taket, har Øveraas hengt sitt tilsvar til Kiellands verk: En tekstilinstallasjon. I det som ser ut som en slags quilt-teknikk, har hun sydd en portal, hovedsakelig i grønne, blå og brune farger. Den er jordlig og organisk, som om den er laget av trær og planter. Er det denne portalen kvinnene i Kiellands maleri står og kikker mot?  

Børst. Flett. Rist. Slå løs. Og fra start. Børst. Flett. Rist. Slå løs. Vi kommer omsider til selve performancen. I sirkel på gulvet, under og gjennom portalen, sitter 12 mennesker på krakker. Det er flest kvinner, men også noen menn. Er de her fordi de har langt hår? De setter seg på krakkene, vendt mot den nestes rygg. De børster håret til personen foran, fletter det, før den flettede rister opp flettverket og slår ut håret. Slik gjentar det seg gjennom den nesten timelange performancen. Noen ganger er flere av deltakerne på samme sted i syklusen, mens det i perioder er større variasjon. Det oppstår et slags indre liv i denne hårflettingsseansen, bare avbrutt av at noen en gang iblant mister børsten i gulvet, eller av lyden fra museets automatiserte dører som åpner seg.

Poenget med utstillingsserien Kunstnernes valg er at den nye kunsten og verkene fra samlingen skal være i dialog med hverandre. Koblingen mellom Øveraas’ bidrag og Kiellands maleri er likevel ikke åpenbar. Det er blant annet ikke helt enkelt å se hvordan performancen forholder seg til kjønn. Likevel illustrerer performancen det sentrale poenget godt, nemlig at menneskenes individualitet viskes ut i disse portrettene. I hårflettingssirkelen sitter det 12 vidt forskjellige individer, og selv om man kan ta seg i å lure på hvem de er, er det likevel sirkelens indre dynamikk som blir det viktige. Den nærmest mekaniske og repetitive syklusen av hårfletting, børsting og risting, gjør større krav på oppmerksomheten enn de 12 som utfører den. 

Selv om noen av tematikkene som presenteres i forbindelse med Øveraas’ kunstvalg forsvinner litt i gjennomførelsen, spesielt med tanke på kjønn og utestengelse, kommenterer hun likevel Kiellands verk på et treffende vis. Det at selve individet kan forsvinne i noe så personlig som et portrett, og smelte inn i en større masse, illustreres godt i Øveraas’ hårmeditasjon. Børst. Flett. Rist. Slå løs. 

Guri Simone Øveraas – Kunstnerens valg 2021
08.09.2021
Trondheim kunstmuseum