Popkulturell drivved

Sigurd Fiske Hokstads første soloutstilling Det skvulper og skvalper mellom bergene består av håndvev og maleri, ofte med et ironisk tilsnitt. Utstillingen er ifølge Trondhjems kunstforening basert på tidevannets sykliske bevegelser. Det er flere nautiske elementer til stede i bildenes motiver, men også i selve komposisjonene som er gjentakende og dynamiske. 

Hokstads største inspirasjonskilder er kunstnerne Hannah Ryggen og Grayson Perry. Dette kommer godt til syne i utstillingen. I Hokstads verker møtes Ryggens glødende politiske uttrykk og Perrys fargesprakende ironi. Spesielt de nyere maleriene er fulle av popkulturelle referanser, alt fra karakterer fra skrekkspillserien Five Nights at Freddy’s, til flere malte figurer som ligner på henholdsvis Elizabeth Holmes, J. D. Vance og Sylvi Listhaug. Amerikansk kultur er en gjenganger, sett gjennom et norsk filter. Silhuetter av amerikanske våpen – Colt-pistoler, bombekastere og bombefly – sidestilles med Nammo-logoen. Den politiske dimensjonen av Hokstads kunst er direkte og konfronterende. 

De eldste maleriene, fra 2023, fremstår som de mest tilgjengelige. Nøkterne ansiktsuttrykk skildres i sterke farger og tykke linjer, i en ekspresjonistisk stil. Motivene skildrer transiente situasjoner: Mennesker i sykesenger og på operasjonsbord såvel som en fødsel, bevisstløshet og et attentat. Jeg tenker stadig på bølger når jeg ser på bildene, på fargespillet som skjer i brytningen mellom hver strek. Stilen speiler motivene, med tilstander som passerer og kommer tilbake igjen: sykdom, politisk ledelse og fødsel. 

Tekstilverkene i utstillingen er, kort sagt, svært vakre. Det første verket man ser er Flo, Sol og Måne, et bortimot tre meter høyt teppe svevende midt i trappeoppgangen. Varme kveldsfarger danner en kystlinje og et mønster av sirkler vises på en klar, blå bakgrunn. Motivets topp ser ut til å kunne forbindes med bunnen, som om det har blitt vevet i en sirkel. Vevd inn i dette er en overdimensjonert merkelapp med ordet “naut” i en stil som får meg til å tenke på “Sætre”, “Tine” eller andre særnorske merkevarer. Dette “uromementet’’ blir en kommersiell dissonans i det harmoniske motivet, og gjør det som ellers ville vært uanstrengt vakkert til et produkt og en merkevare. 

Hokstads verkstitler utgjør en helt egen side ved utstillingen. Her er noen eksempler: infinite tekhno (sic) vomit corpo shit. hvilken dag er din gambling dag?, Cavasøndag og tegnet på pædden gryntidlig (sic) om morgenen, en dårlig kreativ prosess (jeg lagde ikke tankekart). Man skjønner tegninga. Titlene veksler mellom det komiske, det konkrete og det nærmest selvbebreidende. Verkene jeg tidligere beskrev som de mest tilgjengelige har også noen av de spenstigste titlene. Det er noe fandenivoldsk som skinner gjennom i disse ravende absurde formuleringene. 

Hokstad jobber flittig i den såkalte parateksten: Han maler både på, bak og ved på siden av lerretet. På teppene vever han motiver både foran og bak. På den måten visker han ut skillet mellom verk og ikke-verk. Det sykliske speiles også i tekstilgjenbruken, som får gjenoppstå i ny vev. Stadig nye nivåer trer frem og ut av rammene. 

Det er ikke alt som treffer meg like godt i Hokstads utstilling. Spesielt en del av de mindre verkene med mer “trivielle” motiv som katter, åkre og rekesmørbrød, er vanskelig å lese som noe mer enn ironi. En av utstillingens styrker er hvor lenge en kan stå og betrakte mange av verkene og fremdeles grave frem noe nytt. De mindre verkene, derimot, blir man fort ferdig med. Kanskje de skal være en treffende kommentar på dagens oppmerksomhetskultur, men de fremstår dessverre som uvesentlige i utstillingen som helhet.

Alt i alt er det et fritt formarbeid og en uformell tone som definerer utstillingen, og resultatet er spennende og underholdende. Det skvulper og skvalper mellom bergene er en meget sterk solodebut.

Det skvulper og skvalper mellom bergene
Sigurd Fiske Hokstad
Trondhjems kunstforening
20. august – 04. oktober 2026

---

Artikkelfoto: Sigurd Fiske Hokstad, Det skvulper og skvalper mellom bergene, Trondhjems kunstforening. F: Torstein Olav Eriksen/TKF