Lyden av jakt

Den stramme lukten av ubehandlet skinn treffer meg i det øyeblikket jeg åpner døren inn til TEKS. Eimen er merkbar, men ikke overveldende, slik den skal ha vært under utstillingsåpningen, ifølge galleristen. Installasjonen …I Caribou Because You Do av Arnfinn Killingtveit fyller hele rommet og tar form som en stor hule sydd sammen av reinskinn og gevir. Jeg tar av meg skoene og trekker inn i pelsgrotten, hvor det spilles av et lydspor med reinsdyr som pruster og peser, klangen fra maskineri og vind som blåser. Til tider dukker det opp uhyggelige elementer i lydbildet, for eksempel en illevarslende, vibrerende tone. Inne i hula er det som om jeg har blitt en del av reinflokken, jeg også. Lyden, følelsen og lukten av flokken er med meg og jeg blir fullstendig oppslukt i det som virker å utspille seg rundt meg. 

Lydsporet viser seg å bestå av opptak hentet fra området rundt et slakteri, og pelsen som omslutter meg er fra de om lag femti reinsdyrene som ble slaktet dagen etter at kunstneren spilte inn lyden. Likevel er det ikke frykt jeg føler på her inne, men heller en fortrolighet med vissheten om at alle skal dø. Det føles som om jeg er en del av noe uunngåelig. Pelsen rundt meg gjør det varmt og trygt. 

Følelsen av å være likestilt med reinsdyrene inne i Killingtveits hule gjør det nærliggende å tolke verket i en posthumanistisk sammenheng, hvor mennesket ikke heves over andre deler av naturen. Søkelyset rettes mot reinen, natursamspillet og døden som er felles for oss alle. Jeg kjenner på samhold og omsorg overfor reinen. De enslydende ordene “caribou” og “care”, som er hentet fra utstillingstittelen, får meg på tanken om at alt i naturen henger sammen og påvirker hverandre. 

Det at “caribou” betyr rein er forklart i heftet, men utstillingstittelen virker fremdeles litt obskur. Et Google-søk viser at det finnes et album av artisten Aphex Twin med tittelen …I Care Because You Do. Jeg gjetter at det hintes til Killingtveits musikkbakgrunn og synes det er gøy hvordan omskrivningen hans har ført til at utstillingstittelen rimer. Likevel virker tittelen litt innforstått. 

I utstillingsteksten nevnes en gammel, samisk myte: “Den kosmiske jakten”, om jaktbilder på stjernehimmelen. I likhet med antikkens grekere, ser samene stjernebilder som samsvarer med hvordan de selv lever. Også her kommer det fram en grunnleggende respekt for naturen, jegernes visshet om at reinen er essensiell for deres overlevelse. 

Når jeg leser om de mange andre inspirasjonskildene som ligger til grunn for utstillingen, opplever jeg det som noe uryddig. Det er vanskelig å forholde seg til alle referansepunktene. Dette er et verk som snakker for seg selv, og det blir derfor unødvendig å liste opp alle inspirasjonskilder. Inne i hula, derimot, kan jeg fritt assosiere i retning livet, døden og naturvern. Verket blir en portal til fortiden og til liv som ikke finnes lenger.  

…I Caribou Because You Do
Arnfinn Killingtveit
Trondheim Elektroniske Kunstsenter
23. januar – 22. mars 2026 

Artikkelfoto: Arnfinn Killingtveit, …I Caribou Because You Do, TEKS. F: TEKS.