Utspring fra en bevissthet

Tuda Mudas Tracing my mind – a fertile line, som for tiden vises på Heimdal kunstforening, er et møte med et potensial: det som kan bli til, det som kan kontrolleres og det som styrer seg selv. Utstillingen gjør meg oppmerksom på det flyktige ved skapelsesprosessen.

På kunstforeningen må jeg se meg litt rundt for å få øye på verkene. I venstre hjørne er det montert en digital skjerm i en enkel gullramme. Videoverket heter Tracing my mind in lines & colours og viser en montasje med bilder av en tegning som blir til. For hvert bilde har nye elementer blitt lagt til. Den ferdige tegningen er montert på veggen like ved, og er titulert The original. Alle motivene i utstillingen er tegnet på tykk kartong og montert ved hjelp av to gullfargede skruer i veggen. Jeg leser senere at kartongen har vært en del av et passepartout. Tegningenes former og farger springer ut av et sentrum, som en voksende organisme. Fargekombinasjonen fungerer svært godt, der nyanser av samme farge og gradering utfyller hverandre. Jeg blir trukket mot verket, det er noe sensuelt ved det. Eksplosjonen av farger minner meg om våren, om følelser, fødsel eller noe annet som blir til. 

I et annet utstillingsrom er det montert 65 tegninger i rekker på 5 i høyden. Disse er også tegnet på passepartout og står oppstilt på to skruer. Bildene viser skapelsesprosessen til verket Tracing my mind in lines & colours. Vi ser endringen som skjer for hver strek eller farge som legges til. Ettersom hver tegning er håndtegnet, er de ikke identiske. Det er ikke betydningen av hver enkelt tegning som er viktig, men selve prosessen med å lage et unikt verk. På en annen vegg henger to verk som begge heter Mistake 02. Linjene er nesten identiske med den første tegningen i serien på 65 tegninger. Her er de likevel presentert som feilsteg. Jeg blir nysgjerrig på hva som gjør at det ene verket er bra, i motsetning til de to andre. Kanskje er det utslag av kunstnerens perfeksjonisme. Det får meg til å tenke på hva som er god kunst. Hvor går skillelinjene mellom det som fungerer og ikke?

I flere av vinduene på utstillingen er det montert verk som består av metallvirvler i blomsterliknende former. De er festet i vinduskarmene. Noen av virvlene er dekket med farget papir, slik at man kan få inntrykk av at tomrommet er fylt med farger. Tuda Muda har brukt rosa, grønt og gult og andre sterke farger. Verket A Fertile Line fyller et rom alene. Det ser ut som det vokser ut av vinduskarmen og strekker seg langs gulvet. Til tross for at det tar stor plass, fremstår verket overraskende delikat. Jeg tenker på naturen og hvordan ting kan vokse frem fra et frø eller en idé og mot et resultat. 

Selv om prosess er et viktig tema i utstillingen, virker det også som at jakten på et selvstendig uttrykk er sentralt. Man kan bli overveldet av kunstens utallige muligheter og de mange valgene man som kunstner må ta. Presisjon, planlegging og visualisering er stikkord som dukker opp hos meg. Er skapelsesprosessen intuitiv, planlagt, målt eller spontan? Jeg tenker på kunstneren Hilma af Klint. Kunstnerskapet hennes kan minne litt om Tuda Mudas utstilling, fordi begge benytter seg av fargerike, organiske former. I tillegg har Klints bilder blitt knyttet til spiritualitet, noe som kanskje kan speile åpenheten og prosesstankegangen hos Tuda Muda. Der Klint mente at kunsten ble kanalisert gjennom henne av en form for høyere bevissthet, går Tuda Muda med denne utstillingen inn i en refleksjon rundt skapelsen av sine verk. 

Tracing my mind – a fertile line viser presist utførte verk med en klar intensjon. Utstillingen er leken og undersøkende. Jeg blir invitert til å erfare en prosess, slik kunstneren kanskje selv opplever den når hun jobber i atelieret sitt. Jeg liker at utstillingen rommer motsetninger: Her møter selvkritikk og forbedringsmulighet den ustoppelige kraften fra noe som har bestemt seg for å vokse, å bli til. 

Tuda Muda
Tracing my mind – a fertile line
Heimdal Kunstforening
01.02 – 23.02.2025