Kaotiske skildringer

Johannes Borchgrevink Hansen viser for tiden utstillingen Flood Sunset på Galleri Dropsfabrikken. Utstillingen består av en rekke bilder laget av forskjellige materialer og med ulike motiv. Inne i gallerirommet strekker en mosegrønn stripe seg horisontalt langs alle veggene. Store, innrammede bilder er plassert innenfor fargefeltet og i midten av rommet står en vegg. På hver side av veggen henger et sammensurium av tegninger på papir, som til sammen danner en kollasj.

Hansen er utdannet ved Høgskolen i Lillehammer og Kunsthøgskolen i Oslo, med fordypning i grafikk. I denne utstillingen er grafikk brukt i kombinasjon med medier som tusj og blyant. Kunstneren utforsker skillet mellom det brutale og det helt dagligdagse, til og med det humoristiske. 

Menneskelignende skikkelser blander seg med abstrakte landskap, der noen er lettere å kjenne igjen enn andre. En elv og trær utgjør motivet i The River, Blurred vision of poignant pleasure. Andre verk viser muligens indre eller mytologiske landskap, som det fargerike og abstraherte Flukten gjennom havet til Tir n’a Noir. Når jeg undersøker nærmere, ser jeg likevel fjellandskap, hus og trær. Blant dem skjuler det seg gorillaer som ser ut som de blir slukt av flammer. Ifølge utstillingsteksten handler Flood Sunset om vår samtids stadig skiftende nyhetsbilde og hvordan vi mottar enorme mengder informasjon på kort tid. Bildenes motiver, med kaotiske streker og vilter fargebruk, gir meg en fornemmelse av å befinne meg i en drømmeverden. Små, karikerte menneskefigurer dukker opp i flere av verkene. De har snakkebobler, men ordene og setningene som er tegnet inn gir ikke mening. Denne språkforvirringen gjør meg litt frustrert, noe som sikkert er meningen fra kunstnerens side. Store mengder informasjon betyr ikke i seg selv at vi blir så mye klokere.

I et av bildene som er laget med tusj kan jeg skimte skikkelser som står mot hverandre på rekke. De står oppstilt i posisjoner som skal være inspirert av kampsporten taekwondo. På den andre siden av rommet henger et verk med et helt annet motiv. Her er det sterke rødtoner, som sammen med menneskeskikkelser gir meg en fornemmelse av noe makabert. Begge verkene viser til en type konflikt, men med ulikt utgangspunkt. Selv om motivene i utstillingens forskjellige verk er ulike, er fargenyansene og teknikkene såpass like at flere av verkene forsvinner litt i hverandre. Dette kan sees som et virkemiddel for å få frem en helhet i utstillingen. Grepet speiler også temaet informasjonsoverflod, siden vi ofte konsumerer de samme nyhetene via mange plan samtidig.

En av mine umiddelbare tanker er at utstillingen ligner et gutterom. Grønnfargen på veggene og den mettede, mørke fargepaletten i bildene sørger for det. Den store kollasjen midt i rommet, som minner om en plakat, er et sammensurium av karikerte figurer og det som kan ligne tegneseriestriper. Her møter det hverdagslige noe surrealistisk og abstrakt. Humor blir flittig brukt, og jeg går fra å undre meg til å humre på kort tid. Resultatet er at verkene oppfattes som både nære og fjerne. I Jente som ser på stjernene er jentas uttrykk morsomt, blikket hennes er tomt. Jeg blir både nysgjerrig og lattermild av det. 

Utstillingen tar for seg tankevekkende og aktuelle temaer. Kombinasjonene av grafikk, tusj, blyant og den varierte monteringen gjør at verkene flettes fint sammen. Utstillingen er uhøytidelig, noe som gir den en friskhet ved seg. Likevel opplever jeg den som noe mangelfull. Jeg får ingen umiddelbar følelse av å bli trukket inn i verkene. Den ekspressive teknikken tar oppmerksomheten bort fra selve motivet, og bildene står i fare for å sluke hverandre. Dermed kan de også bli noe intetsigende. Jeg følte meg overveldet og ikke særlig imponert på samme tid. Flood Sunset oppleves som en påtrengende invitasjon inn i kunstnerens eget hode og liv, men kanskje blir man samtidig tvunget til å utforske sitt eget sinn. 

Flood Sunset
Johannes Borchgrevink Hansen
Galleri Dropsfabrikken
21.09. – 22.10.2023