Henning i dialog med Lars Tiller: blikket og motblikket

Minikritikk 07.06.2021

‘Kunstnernes valg’ er en tradisjon ved Trondheim Kunstmuseum Bispegata siden 2015. Det er en serie ‘dialoger’, mellom en lokal tilknyttet kunstner og et kunstverk fra museets samling. Mens dialogene tidligere gjerne tok form som kunstnersamtale eller presentasjon, vil de i år foregå som selvstendige utstillinger. På denne måten blir hver dialog legemliggjort i museets lokaler før den blir innlemmet i samlingen.

Til den første av utstillingsrekken inneværende år, har Anne Helga Henning gått i dialog med skulpturen Steinaldermannen fra 1974, av Lars Tiller.

Anne Helga Henning, Kunstnerens valg, Trondheim kunstmuseum F. Nadia C. Andersen

Henning har spredt 12 staffelier rundt i museets storsal i 1. etasje, samtidig er Tillers verk plassert på en liten pidestall til høyre ved inngangen. På hvert staffeli er det festet en skisse av ulike sider av Steinaldermannen, tegnet med forskjellig materiale og farger. Med unntak av tre eller fire av dem, er skissene laget som ufullstendige gjenskapninger av skulpturen. Henning nevner faktisk i følgeteksten til utstillingen at “skulpturen virker være i konstant transformasjon. (…) I den ferdige/uferdige utførelsen kan mange møter skje”, og at “ Steinaldermannen streber ikke etter å låse blikket mitt, men byr på seg selv igjen og igjen”. Kanskje lot ikke disse tegneøvelsene seg fullføre fordi Hennings blikk ble distrahert av skulpturens mutabilitet. Mens hun jobbet med tegningene kan kunstneren ha fått en sterk impuls til å måtte forlate gjeldende skisse og i stedet jage etter et nytt motblikk, en ny gjengivelse fra en annen vinkel. Dersom så er tilfelle blir kunsten ikke bare fristilt, men risikerer også å bli unnvikende. 

Anne-Helga Henning, Kunstnerens valg (med Lars Tiller, Steinaldermannen) Trondheim kunstmuseum F. Nadia C. Andersen

På sosiale medier skriver Anne-Helga Henning at verket «(…)refererer på en fin måte til det å observere. Min kommentar til verket ble å observere skulpturen om og om igjen gjennom tegning”. De fleste av de 12 skissene gjengir perspektiver av Tillers verk som en flat overflate, sett fra ulike synsvinkler i museumslokalet. Ved å stå nær noen av staffeliene, er vi faktisk i stand til å rekonstruere Hennings posisjon under tegneprosessen.

Det er fristende å forestille seg en assemblage av de 12 tegningene som tredimensjonal skulptur. Ville resultatet da vært en fargerik rekonstruksjon av Tillers arbeid? Sannsynligvis ikke. Resultatet ville trolig blitt en sterkere forvrengning av steinaldermannens ansikt. 

Lars Tiller, Billedhuggeren (1953), Trondheim kunstmuseum

La oss heller ikke glemme at Lars Tiller i 1953 malte selvportrettet Billedhuggeren, selv om hans mest vanlige uttrykksmedium på den tiden nettopp var maleri og tegning. Tiller som maler skapte med dette selvportrettet billedhuggeren Tiller. Over et tidsrom på nærmere 70 år følger en riktig så interessant sekvsens av hendelser og en dialog som har denne rekkefølgen:

 

 

Kunstnerens valg 2021: Anne-Helga Henning
19. mai–20. juni 2021
Trondheim kunstmuseum