Adgangsutstillingen 2021

Minikritikk 19.05.2021

De ferdigheter som tredjeårs-kullet ved kunstakademiet i Trondheim har ervervet, blir i år presentert i en kollektiv utstilling i Galleri KiT. Showet, med tittelen Adgangsutstillingen, er en godt sammensatt utstilling som formidler et bredt sett av uttrykk. Den utgjør et konkret eksempel på hvordan egenkuraterte presentasjoner i kunstsammenheng eller akademia uten vanskeligheter kan samle mange forskjellige kunstutøvere, med hvert sitt unike kunstnerskap. Like fullt skapes det en sammenhengende helhet.

Siril Dahle, Polfarere 2021, Galleri KiT. F. Astrid Gjersøe Skåtterød

Siril Dahles Polfarere (2021) er nesten som en flip-book der sidene foldes utover et langt, smalt lerret. Det  føyer seg etter veggen, bortover inngangskorridoren. Det er imidlertid ikke en lineær rekkefølge av hendelser eller handlinger vi blir presentert for. Verket ser ut til å gi en minimalistisk oversikt over polfarere som utfører ulike hverdagslige fritidsaktiviteter – basert på ekte og/eller fiktive mennesker – utført med omhyggelig, nøyaktige sting.

Anna Ida Pezzot har valgt en forlat planteskole på Lade i Trondheim som tema for sin video Hageland (2021). Stedet fremstår som en ruin og vil snart bli revet og erstattet med moderne boliger. Videoklippene fra de arkitektoniske ruinene (som stort sett er filmet utendørs) er knyttet sammen med tekstbiter, og viser karakterer og organisk materiale som har levd livet sitt i disse omgivelsene.

Einar Grinde, Triumf (t.v) og Mikkel Marhaug, Jeg lover deg alt (en løgn) (t.h), Adgangsutstillingen 2021, Galleri KiT. F. Astrid Gjersøe Skåtterød

Triumf (2021) av Einar Grinde er en stor og mørk oppblåsbar plaststruktur som man kan gå gjennom. Er dette en triumfbue av lemlestede hester forårsaket av villedede, donquijotiske bestrebelser?

Mikkel Marhaugs jeg lover deg alt (en løgn) (2021) er en ‘paint job’. Verket er et øyeblikks kvasi-manifest og bryr seg ikke videre om å fullføre formuleringene. Det er mer opptatt av å skape en viss uorden som forsøker å unnslippe det å bli tatt mål av.

Med Lydregn (2021) – det eneste lydverket i utstillingen – gir Mina Paasche lytteren en komfortabel sittepute å slenge seg ned i for å høre modulerte lydprøver av forskjellige verkstedmaterialer. Lydverket utmerker seg med sin beroligende subtilitet. 

Mina Paasche, Lydregn, Adgangsutstillingen 2021, Galleri KiT. F. Astrid Gjersøe Skåtterød

Verona Størseths Fight, flight, freeze – I froze (2021) henvender seg direkte til betrakteren med skriften “Hvilken truse har du på?” på veggen. Vi  ‘inviteres’ til å stille oss på en oppmerket strek på gulvet, i et fryst øyeblikk av tørr grubling.

Christopher Logan presenterer en samling funnet materiale fra Internett i sitt videoverk. Arcade – 19 (2021) er en videoinstallasjon kapslet inn i en karakteristisk dodekagonal (tolvkantet) trekonstruksjon. Videoen, som viser sporadiske klipp fra nettet, klarer på merkelig vis å gi et poengtert bilde av vår nåværende, sosialt tilbaketrukne situasjon.

Aage A. Mikalsen, Någonting är jävligt fel (2020-2021) (t.v) og Christopher David Logan, Arcade –19 (2021) (t.h), Adgangsutstillingen 2021, Galleri KiT. F. Astrid Gjersøe Skåtterød

I Någonting är jävligt fel (2020-2021) (“Noe er jævla galt”) lar Aage A. Mikalsen den besøkende tre inn i en artefakt; et rom utrustet som en medisinsk klinikk. Legekontoret er forlatt «i fortvilelse», men virker likevel tilsynelatende fullt funksjonelt.

Ragna Vorkinnslien leverer et eksplisitt Manifest (2021). Det vil si, i form av et manifest-maleri, hvor forskjellige historier fra virkeligheten, som i ulik grad har nådd norske medier, er festet til lerretet. Historiene strekker seg fra kvinnefiendtlighet, sexisme, konsentrasjonsleirer og palestinsk kamp, og er i så liten skrift at de må tydes ved hjelp av en lupe. Kunstneren leste opp tekstene på åpningsdagen som en performance.

Joachim B. Sture, Elsk hver natt som om det var dag, 2021 (t.v) Astrid Ljungberg, Principer för att låtsas (2021) (bak t.v), Laura-Ann Morrison, Tears, A self-portrait 2021 (t.h), Adgangsutstillingen 2021, Galleri KiT. F. Astrid Gjersøe Skåtterød

I Tears, A self-portrait (2021), stiller Laura-Ann Morrison ut tårene sine. De er fryst, tint opp igjen og utstilt i en rikt dekorert parfymeflaske. Videre er en dråpe tåre forstørret og kopiert opp i fotoutskrifter på veggen ved siden av flasken. I forstørret format har tåren form som et kart. Et kart over et kort sekund med melankoli – frosset i tid.

Motivene i Tuva Nymos oljemaleri I bunn og grunn (2021) presenteres som særegne, sammenvevde lag. Det er umulig å skille delene fra hverandre. En stor gul brann forvandles til hvit og grønn røyk. Nederst i bildet møter en skyggelagt skogshorisont former av sterkere farger lenger opp. 

Joachim Stures Elsk hver natt som om det var dag (2021) er en ambisiøs metallskulptur som består av to gigantiske åpne kuber. Den indre, skråstilte kuben roterer taktfast i det som kan være en nietzscheansk siste dag.

Den kunstige oppsatsen som utgjør Astrid Ljungbergs Principer för att låtsas (2021) vrenger om på konseptet offentlig monument, og hva det kan være. På overflaten av kreasjonen ligger det en rekke speil som nesten er utilnærmelige, og hvor refleksjonen av dem blokkeres av fjærlignende papir-og-gips-plantoider.

Fredrik Stellander Larsen, Koreografi for kokkelering 2021, Adgangsutstillingen 2021, Galleri KiT. F. Astrid Gjersøe Skåtterød

Endelig har Fredrik Stellander Larsen, som jobber på tvers av medier, laget en altoppslukende digital animasjon, presentert i en black box. I Koreografi for kokkelering (2021) får lydene av oppkutting av mat, en påslått vannkran og andre kjøkkenrelaterte aktiviteter et autonomt visuelt liv. Lydene koreograferer de kulinariske gestene om til digitale, ekspressive klatter.

Adgangsutstillingen 2021
3BFA avgangsutstillingen
Kunstakademiet i Trondheim, Galleri KiT
07. mai–21. mai 2021