Forførende innsnevringer
![](https://artscene.no/wp/wp-content/uploads/2021/04/piar-e1623748948186.jpeg)
Minikritikk, Valentina Martínez Mariscal 21.04.2021
Sett fra utsiden om natten, er utstillingen I dine armer kinematografisk. Inne på Babel visningsrom for kunst lager rosa-lilla taklamper en dramatisk scene hvor silkeaktige, svarte, nærmest oljedryppende tekstilskulpturer ruver fra tak til gulv. Settingen er mystisk, science fiction-aktig og usedvanlig vakker.
Samtidig er det noe giftig ved Pia Antonsen Rognes’ skulpturer. Uansett hvor tiltrekkende de ser ut fra utsiden, er den “helhetlige kroppslige opplevelsen”, slik det ordlegges i utstillingsbeskrivelsen, ikke like hyggelig. Umiddelbart gjør stanken av den glansede, folierte spandexen det uutholdelig å være lenge i rommet. Det er noe livaktig ved disse store formene: Noen er luftige og myke, noen er klumpete mens andre er mer silkeaktige, som smeltende strømmer av svart gummi.
![](https://artscene.no/wp/wp-content/uploads/2021/04/piar1.jpeg)
Lenger inn i lokalet henger noen sovepose-lignende figurer. På innsiden er de dekket av slangeskinnmønstret velour. De har en lang hale som ender i en myk ball av svart fuskepels. Ut fra pelsen stikker det kjøttkroker som straks setter en demper på ønsket om å klemme pelsballene i hånden. Det skrumpete stoffet gir et inntrykk av innsnevring, som sammen med den slangelignende formen maner frem en kvelende følelse.
Mens jeg beveger meg sikksakk inne i jungelen av spandex-slanger, ser jeg for meg at de rører på seg. Det fascinerer meg. Sakte, stille – men i konstant bevegelse – ruller de seg sammen, vekselvis krymper og utvider seg. Til slutt smelter klumpene til dammer av giftig materie.
![](https://artscene.no/wp/wp-content/uploads/2021/04/piar6.jpeg)
Utstillingstittelen spiller på et sentralt menneskelig behov, nemlig fysisk nærhet. Samtidig har figurene en mørk kraft ved seg, de er unaturlige og ukontrollerbare. Kunstneren gjør en interessant jobb med å overføre en kvelende følelse til betrakteren, på en veldig fysisk, men likevel abstrakt måte. I spenning mellom det tiltrekkende og det frastøtende viser Rognes’ vesener til menneskets destruktive natur. Vi blir ofre for våre egne behov. Overforbruk, avhengighet, rus og vold er assosiasjoner man får i møte med kunsten. I likhet med Rognes’ skulpturer, kryper disse utemmede kreftene stille frem.
Rognes’ dristige skikkelser får meg til å reflektere over mine egne svakheter og lengsler. Kunstneren inviterer oss til å anerkjenne disse sidene av oss selv, å gå dypere inn i dem. Jeg vil gjerne takke ja til invitasjonen, men først må jeg ut for å trekke luft.
Artikkelbilde: Pia Antonsen Rognes. «I dine armer». F: BABEL/Susann Jamtøy