På leting etter mening i mørket

Minikritikk 02.09.2020

Jeg går forbi Babel visningsrom for kunst hver dag, og den siste tiden har jeg sett kunstner Nanna K. Hougaard jobbe frem noen lilla søyler i fløyelsstoff der inne. Hvis man ser inn gjennom vinduene nå, når utstillingen er åpnet, er det disse søylene og noen små skilt med tekst som åpenbarer seg i et ellers hvitt rom.

På vei bort til utstillingen denne gang tenker jeg på tittelen Carriers of Meaning. For meg, som i ungdommen gikk gjennom katarsis i noen år som black metal-fan med læresetningen «Only death is real, only death is true», har snakk om mening, ikke minst mening med stor M, alltid vært ullent. Det har på en måte vært litt forbudt, noe som samtidig har gjort det attraktivt. 

Jeg tenker at for meg har alt mening. For ei jeg kjenner som vil dø, har ingenting mening. Er de lilla søylene bærere av Mening? Kanskje handler ikke utstillingen om mening, men om selve bæringen? Jeg er spent. 

F: Susann Jamtøy / BABEL visningsrom for kunst

I tillegg til søylene består utstillingen av videosnutter i sort og grønt på seks skjermer: Jeg ser vann og fjellbekk, vindmøller og apekatter. Noen legger tarotkort, mens et annet klipp viser en person som holder et barn. Noen handler mat. En holder på med telefonen sin. Maskineri som går. Snø som faller, maur som kravler. Skygger på en vegg. Gifteringer. Gravemaskiner. Innsiden av en datamaskin. Bier som svermer. 

På grunn av projektorens plassering kan man se sin egen skygge i skjermene. Alt som vises gir mening fordi jeg legger all min erfaring i det jeg ser: Natur og dyr. Mat. Kommunikasjon. Tilhørighet, håp og kjærlighet. Omsorg. Transport, ekspansjon og utvikling. 

Videre innover i neste rom, langs en mørk gang, henger det små, opplyste skilt med telefonskjerm-vennlige utsagn og tekstdeler. 

F: Susann Jamtøy / BABEL visningsrom for kunst

Tekstene omhandler blant annet science fiction-lignende eller spirituelle scenarioer: Om en person som er død, men som likevel kan kommunisere. Om fysikkeksperimenter. Kommunikasjon. Ufoer. Kjemper. Spørsmål om sjelens betydning. Bermuda-triangelet og temperaturer. 

Bortenfor gangen er det et helt mørklagt rom med en mystisk maskin som lager små lysglimt. Her virker det som om alt kan skje. Kanskje skaper maskinen en glippe som gir tilgang til en annen dimensjon? Har dette med strengteorien å gjøre? Er det en gjenskapelse av jordas begynnelse? En påminnelse om at det kun trengs en liten gnist? 

Mens jeg står der i mørket kommer jeg til å tenke på Beach Boys-sangen Here Today. «It starts with just a little glance now. Right away you’re thinkin’ ’bout romance now». 

Det er jeg som er bæreren av mening her. Jeg kan legge hva jeg vil i Hougaards verker. Alle de hverdagslige videoklippene, de snedige tekstene, den mystiske maskinen; alt dette har gitt meg en rekke inntrykk. Som igjen ga meg en Beach Boys-sang. 

F: Susann Jamtøy / BABEL visningsrom for kunst

Så går jeg ut gjennom gangen igjen, og tilbake til rommet med  fløyelssøylene. På skiltene her er det blant annet reklame for en «frykt intetheten- pute», beskrivelser av hvordan man skal overleve i andre dimensjoner, noe om Big Bang, spiritualitet i helsevesenet, om å selge sprit til noen i Japan og et sitat fra Bibelen. Et av skiltene sier noe om at noen andre kan skrive oppgaven din for deg, og at du da garantert får toppkarakter. Kanskje de kunne ha skrevet denne teksten for meg? 

Jeg vender oppmerksomheten mot de lilla søylene. De minner om 1980-talls interiør, tights og tilstanden av dyp meditasjon. Det siste på grunn av fargen. På vei til denne utstillingen tenkte jeg på at alt har mening. Men disse søylene, de fremstår for meg rett og slett meningsløse, til tross for assosiasjonene de gir. De fremstår som manifestert intethet. Tomme, deilige, ufarlige søyler en kan slappe litt av i møte med. 

F: Susann Jamtøy / BABEL visningsrom for kunst

Etter at jeg besøkte utstillingen, og etter at jeg skrev det du til nå har lest, har jeg blitt klar over at de lilla søylene er påført feromoner. Da jeg skrev teksten satt jeg lenge og tenke på om jeg skulle bruke ordet deilig i beskrivelsen av søylene. Jeg gikk for det, selv om jeg tenkte at det var et merkelig ord å bruke. Kanskje var det feromonene som påvirket meg.

Presentasjonen og monteringen av utstillingen er forbilledlig gjennomført, noe som gjør at helheten fremstår sømløs og elegant. Utstillingen er en kunstnerisk ekspedisjon for den som leter etter mening i mørket og det gjør vi vel alle? 

 

Artikkelbilde: Susann Jamtøy / BABEL visningsrom for kunst

 

Nanna K Hougaard
Carriers of Meaning
Babel Visningsrom for kunst
21.08 – 06.09.2020